fbpx

Hva er karbon-ski egentlig?

Er det egentlig noe som heter "karbonski"? Egentlig ikke. Vi forklarer hvorfor, og hva karbon og glassfiber egentlig gjør med skiene dine.

Del artikkel:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

I flere tiår har skiindustrien kastet rundt seg med «moteord» til forbrukere. Det er ikke enklet å få så mye forståelse, når man annonserer for den nyeste teknologien med begrep som «Flip Core», «HRZN Tech», «V-Werks» og «TRN-TEK».

Et viktig element i skiproduksjon, spesielt de siste årene, har vært karbonfiber og hvordan det kan brukes strategisk i ski-konstruksjon. Som oftest brukes det for å opprettholde stivhet, samtidig som man reduserer svingvekt og volum/vekt i skien. Flere store skimerker har begynt å markedsføre og selge full-karbonbygg, som har lavest mulig vekt til en premium pris. Men som det er sant for enhver konstruksjons type, må fordeler og ulemper veies opp mot hverandre, og for å gjøre det, så må man også forstå hva det vil si å kjøpe en karbonfiberski.

Karbonski, eller bare karbon i skien?

For å sette ting i perspektiv, la oss først definere hvilken del av skien vi refererer til når vi snakker om «karbonski». Fordi, ingen av de skien som er laget for å kjøre på, består av 100% karbon, faktisk ikke i nærheten av så mye karbon heller.

Ordet «karbon» refererer som oftest til de lagene med laminater som gir bøyelig støtte og binder skiene dine sammen. Dette er flere lag, eller laminat som vi kaller dem, som ligger i hele skiens bredde og lengde i flere lag. Og da snakker vi om laminat som ligger mellom kjernen og selve toppbelegger, og mellom kjernen og sålematerialet.

For de aller fleste ski og konstruksjoner, så består hovedsaklig disse laminatene av glassfiber. Glassfiberen er av natur et solid komposittmateriale som, når den herdes med epoxy, gir en god binding mellom lagene og holder skien godt sammen. Dessuten gir glassfiber skien passelig mye stivhet, samtidig som man opprettholder en god dynamisk følelse.

En viktig egenskap i glassfiber er at den gir en dempende følelse, noe som betyr at en ski med trekjerne og mye glassfiber vil absorbere vibrasjoner som skyldes variabel snø, og gir følelse av god kontakt med snødekket. Det negative med mye glassfiber er derimot at laminatene i kombinasjon med epoxy ofte tilfører skien en del vekt, noe som fører til at man kan bli mer sliten i beina etter en lang dag i fjellet.

Vevd glassfiber laminat. Slik det som oftest ser ut.

Karbon bidrar først og fremst til vektbesparelse

I «karbonski» snakker vi altså om ski som består av flere laminater med karbonkompositt, og med mindre glassfiber. Ikke en ski som hovedsaklig består av karbon. De lagene med glassfiber som vanligvis binder sammen toppbelegget og kjernen, eller sålen og kjernen, er altså byttet ut med mer glassfiber.

Karbon er av natur et annet flott bindemiddel. Blir skiene bygd på riktig måte, så vil en karbonski holde i lang tid. Og oppsiden ved å bytte ut en del glassfiber med karbonfiber er først og fremst vektbesparelse. Vanligvis kan man spare 100-200 gram i hvert område hvor man bytter ut glassfiber med karbon, så fremt konstruksjonen ellers forblir den sammen. Dette utgjør ikke mer enn 400-800 gram på et par ski. Men det er absolutt å foretrekke når man lager ski som hovedsaklig skal brukes til å gå toppturer med.

På en annen side, så er en av de største ulempene med karbonfiber at det er stivere og dermed ikke gir samme dempende følelse og dynamikk som glassfiber. På grunn av manglende elastisitet og demping, så blir karbon-ski ofte beskyldt for å føles «flimsete» og «nervøse» i varierte forhold, og kanskje spesielt i fart. Dette kan ofte være skuffende for dem som betaler mye penger for en premim «karbonski», og trodde at denne lette skien ville gjøre jobben, på tross av at den er lettere. Det er gjerne ikke alltid tilfellet. Vekt, elastitet og demping utgjør faktisk veldig mye for følelsen til en ski.

Triaksial karbon laminat. Vevd karbon.

Tilsetningstoffer, triks og materialsammensetninger i karbonski?

Mange skimerker gjør mange tiltak for å gjøre karbonskiene sine mer stabile, dampere og gi dem en «tyrggere» følelse. Gjerne ved å tilsette andre materialer, tilsetningstoffer i karbonlaminatene, eller ved å utelukkende bruke mer dempende tresorter i kjernen på skien. Men uten å tilsette noe glassfiber, så er det bare så mye man kan oppnå med andre «triks». Glassfiberen er overleger med hensyn til kompromissene mellom vekt, og kjøreegenskaper. Vår erfaring er derfor at man alltid må bruke noe glassfiber uansett!

Så hva er best?

Per definisjon, så er det ingenting som heter «karbonski». Dette er bare ski med mer karbon enn glassfiber, og som da gjerne veier litt mindre.

I ski produksjon, så er det i grunn stor konsensus blant de lærde om at løsningen er å bruke karbonets fordeler i ski produksjon, men ikke overdrive bruken. Da dette egentlig ikke fører noe godt med seg.

Erfaring tilsier at karbonfiberstrenger, strategisk plassert over og under kjernen, er den beste løsningen. Da bruker man 3,5cm -8cm brede strenger av karbon i skien, for tilføre egenskaper til skien, som ikke glassfiberen kan tilføre. Dette gjør også at man strategisk kan bruke noe mindre glassfiber, uten at det går på bekostning av skiens kjøreegenskaper, og dermed spare pittelitt vekt. Selv om man hovedsaklig får ned vekten på ski ved å bruke lettere tresorter i trekjernen og lager «tynnere» ski (som heller ikke nødvendigvis er bra).

Karbon «stringers». Strenger, eller remser, med karbon.

Hvordan lage gode «karbonski» i praksis?

Utnytt fordelene ved både glassfiber og karbon

De kanskje beste løsningene består av å bruke «hybridfiber». Altså laminater som består hovedsaklig av glassfiber, men med litt tilført karbon. Også ved å bruke karbonstrenger i strategisk utvalgte områder på skien. Dette er gjerne standardvalget for de aller fleste kvalitets-ski på markedet. Og det gir en stabil ski, som oppleves forutsigbar, trygg og dynamisk.

Ved å beholde uni-direksjonsale karbonstrenger, så kan man heller legge til flere glassfiber ark og et forsterket areal under bindingen, og likevel holde vekten. Dette gir et forhold på rundt 90% glassfiber og 10% karbonfiber i den totale karbonstrukturen. Derav navnet «hybridfiber». Dette blir gjerne de mest kjøresterke skiene.

«Karbonski»

Noen produsenter velger å lage ski med 100% karbonfiber i armeringen av skiene, og kutter alt av glassfiber, men dette er primært bygget for dem som trenger et så lett produkt som mulig. Da bruker man gjerne også en lettere trekjerne, med hovedfokus på oppoverbakken. Ideelt sett vil slike brukere ha tilgang på myk snø, slik at mangelen på stabilitet blir mindre problematisk. Dette blir ski for rando-race, eller for de som nesten bare prioriterer oppturen.

Den «gyldne middelvei»

Det siste alternativet er en mellomting, hvor man går for en 70/30% blanding mellom glassfiber og karbonfiber. Da får man 20% mindre glassfiber enn i det første alternativet. Dette oppnår man ved å erstatte denne glassfiberen med triaksial karbonfiber for ekstra støtte. Dette brukes som oftest bare når man ønsker lengre eller stivere ski. Vektreduksjonen blir da et sted mellom 50-100 gram på et par ski. Dette gir gjerne de skiene som er best for 50/50 bruk, i bakke og til topptur.

Konklusjonen

Poenget er, at det er ingenting som heter «karbonski». Kjernen av skien vil alltid bestå av tre, men også noen ganger av skum eller andre materialer. Det er lamineringen, «bindematerialet» og lamineringene som lages i karbonfiber, om dette brukes. Utover dette vil også sideveggene og andre deler av konstruksjonen spille en viktig rolle for opplevelsen av skiene.

Uansett, så er det viktig å påpeke at karbonski faktisk påvirker ytelsen i nedoverbakke. Karbonfiberet kan gjøre skiene lettere, men det vil også drastisk påvirke skiens egenskaper. Dette materialet gjør skien stivere og mer «rigid», som til en viss grad kan være bra, men det mye karbon gir i det fleste tilfeller en ski som føles mindre tilgivelig, mer nervøs og mindre stabil på varierende – og hardt føre. Spesielt vil skien bli mindre fartsstabil.

Om du likevel blir lokket til å kjøpe «karbonski», eller noen forteller deg at dette er det beste i verden. Så bør du være klar over hva du kjøper. Til løping i motbakker og lange turer, så kan det være verdt det. Men om du prioriterer nedkjøring, så bør du sette deg inn i hvordan skien er satt sammen og hvor mye «karbonski» det er. Vår anbefaling er å kjøpe en ski med i hvert fall en del glassfiber og gode sidekanter. Men når det er sagt, så er alle skikjørere forskjellige. Men om du har sprøsmål om ski, så kan du alltids ta kontakt med oss eller noen andre som kan litt om ski produksjon. Vi hjelper deg mer enn gjerne.

17 geniale ting/lifehacks på tur

Skal man på tur, så bør man optimalt sett kanskje pakke så lett som mulig. Og da kan det være greit å ta med seg gjenstander som kan brukes til mye, som ikke tar så mye plass og som er lette.

Her lister vi opp noen av de mest geniale tingene og noen «lifehacks» som kan være greit å kjenne til!

Les mer »

10 tips for en bedre opplevelse med skifeller

Skifeller er et fantastisk hjelpemiddel, som gjør det mulig for oss å få fantastiske naturopplevelser. Feller som ikke fungerer, er veldig frustrerende. Men det finnes en del triks som kan forebygge en del trøbbel med fellen. Med noen erfaringsmessige triks i verktøykassen på tur, riktig behandling og oppbevaring – så vil skifellen holde seg god i lang tid.

Les mer »

Teltoppsett og camprutiner

Å være forberedt er definitivt nøkkelen til suksess ute i felt. Du kan aldri trene for mye eller vær for godt forberedt på hva som skal komme. Å slå opp telt i sterk vind er definitivt et slikt scenario, som man gjerne kan trene mye på.

Les mer »