fbpx

Alt du trenger å vite om «spenn» i fjellski

Lurer du på hva hva disse begrepen betyr og hva dette har å si for skiene dine? Ikke noe problem! Vi har laget en inngående forklaring på hva dette er og hvilken funksjon det har for skiene.

Del artikkel:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

Spenn og stivhet

Spenn kalles gjerne også «camber» eller «kammer» – og kommer av ordet «chamber». Stivheten og fordelingen av spennet i ski er, i kombinasjon med eventuelt rocker og camber, avgjørende for bruksegenskapene til ski. Spenn er høyden fra underlaget til skisålen, midt på skien, uten belastning. Stivheten på spennet er forholdet mellom hvor mye kraft som må til for å presse skien plan mot underlaget og bøyingen av skien. For å forstå rocker og camber, er det best å forestille seg en ski på en flat, hard overflate med sålen vendt nedover. Tradisjonelle ski har gjerne kontakt med underlaget i tupp- og haleseksjoner mens midten av skien er buet oppover. De to kontaktpunktene korrelerer ofte med de bredeste delene av tuppen og halen på skien. Den delen av skien mellom disse to punktene er i hovedsak skiens effektive kant. En skis virkningsfulle kant er den delen av skien som brukes til å gjøre en sving, det er lengden av kanten i kontakt med snøen når radiusen på skien skjærer gjennom en sving.

Fordeler og ulemper med spenn/camber i ski?

Fordeler med spenn/camber i ski:

  • Bedre styring ved høy hastighet på hard og preparert underlag
  • Godt hold på kanten/godt kantgrep
  • Raskere kantinngrep når man starter en sving med fredriftstrykk
  • God styring og kantgrep når man skråner i oppoverbakke på topptur

Ulemper med spenn/camber i ski:

  • Ski med mye spenn/camber krever mer presisjon og teknikk
  • Den effektive kanten søker ofte mot en fast overflate (ned i snødekket), som igjen betyr at det skien kan bli utfordrende å styre i løssnø
  • Stålkanten kan «hugge» til mer enn ønsket på vanskelig føre

Måling av spenn og stivhet i fjellski og toppturski?

De fleste fjellski er utviklet for optimal bærere- og flyteevne i snøen gjennom et stivt midtparti og avtagende bøyingsmotstand utover mot fram- og bakski. Gåspenn og stivt midtparti gjør at du ikke tråkker skia helt ned når du fører henne framover. Dermed blir friksjonen mot smørelommen nærmest halvert, og du sparer krefter og reduserer mekanisk slitasje på skismurning og kortfell.

I fjellski, toppturski og alpinski måler man ikke spenn på samme måte som i en klassisk langrennsski. Spennet er der for å gi skien ulike egenskaper, avhengig av tiltenkt bruksområde og ønsket kraftoverføring, mer enn for å kunne gi spesifikt utmålt smøresone. Spesielt for fjellski er at godt feste er førsteprioritet. Man må også kunne beregne inn sekk på ryggen, ferdighetsnivå, ulike bruksområder, bruk av fell og eventuelt at noen skal trekke pulk. Dette er så mange faktorer at det blir umulig å beregne spesifikke smørelommer. Målinger har tradisjonelt sett vært foretatt ved å tillegge belastning på skien, i form av kroppsvekt, for presse ned skien og måle seg fram til kontaktflaten mot underlaget. Kontaktflaten under skien med denne tilleggsbelastningen har da blitt smøresonen på skien, for det er den delen av skien vedkommende klarer å bruke med den eksakte kroppsvekten. Slik måling sier derimot bare noe om stivheten i midtpartiet i skien – spennlengden varier etter formen på skien, spennkurven til tre-kjernen og fordelingen av stivheten i skien.

FORDELINGEN AV STIVHET I SKI

Fordelingen av stivheten i skiens lengde er avgjørende
for bruksegenskapene

Fordelingen av stivheten i skiens lengde er avgjørende
for bruksegenskapene. Den tiltenkte bruken av skien
avgjør hvilken kombinasjon av spennkurve og stivhet man
bør velge. To ski med tilsynelatende likt spenn han ha helt
ulik form og egenskap når skien tillegges belastning og
stivheten fordeles i lengderetningen på skien. Med andre
ord, hvordan vår kroppsvekt blir fordelt som belastning
utover skiens lengde.

For å finne den virkelige spennkurven i en ski må man
se på hvordan stivheten er fordelt i skien, som illustrert:

Spennkategori A
KJØRESPENN

  • Gode kjøreegenskaper
  • Jevn spennkurve og mykere tupper
  • Kombinasjon av spenn og rocker

Ønsker du en ski med best mulig kjøreegenskaper, så er stivt
spenn og smørelomme mindre viktig. Da er det viktigst at
skien oppfører seg trygt, er lett å svinge og gjerne har
rocker og taper. De beste kjøreskiene har gjerne myk
framski, rocker i tuppene og ganske lav spennkurve
, dette
for å få en jevn fordeling av kreftene ut til stålkantene, dette
finner du i bredere fjellski, toppturski og alpinski i større eller
mindre grad.
Torsjonsstivheten i slike ski (hvor vridningsstive de er) kan
godt være høy, på tross av mindre spenn. Dette gir god
kontroll på stålkantene.

Spennkategori B
ALLROUND

  • Stiv på midten og myk i typpene
  • Jevn spennkurve og mykere tupper
  • Kombinasjon av spenn og rocker

Om man ikke skal gå med mye oppakning, men ønsker en
ski som fungerer til det aller meste, så er en ski som har litt
stivt midtparti, moderat høy smørelomme og myk
fram- og bakski
derfor å fortrekke.
Gåspenn karakteriseres ved at skien har en god smørelomme
og en stiv på midten. Slike ski kombinerer et sentrert
gåspenn, som er godt å ha når man går flatt, med myke
tupper som gjør det lett å svinge og løfter skien opp fra
dypere snø.
Dette er nok karaktereristikkene til den tradisjonelle fjellskien,
som både er god å gå med i fjellet, som er lekne og svinger
lett.

Spennkategori C
GÅSPENN

  • God bæreevne
  • Fordeler vekten utover store deler av skien
  • Når man går med tung oppakning og i dyp snø

Ønsker du en ski for turer med oppakning i ulendt terreng
utenfor oppgått løype, ofte i dyp snø, er det viktig at du
velger en ski med god bære- og flyteevne.
Går man med oppakning, skal dra pulk eller vil ha best
mulig glid er en ski med stivt midtparti, og stivhet som fordeler
belastningen jevnt utover skiens lengde det beste. Slike ski
er lengdestive og har markante/høye smørelommer, slik at
smøringen holder lenge.
Det sies gjerne at slike ski har et markant gåspenn, noe som
egner seg godt i preparerte løyper hvor glid også er viktig.
Typisk vil dette være smalere fjellski, markaski og ski
beregnet for langturer.

10 tips for en bedre opplevelse med skifeller

Skifeller er et fantastisk hjelpemiddel, som gjør det mulig for oss å få fantastiske naturopplevelser. Feller som ikke fungerer, er veldig frustrerende. Men det finnes en del triks som kan forebygge en del trøbbel med fellen. Med noen erfaringsmessige triks i verktøykassen på tur, riktig behandling og oppbevaring – så vil skifellen holde seg god i lang tid.

Les mer »

Bytte -og fornye lim på feller

Limet på ski-feller lever dessverre ikke for evig. På et eller annet tidspunkt, så vil limet enten har blitt for gammelt eller rett og slett utslitt. Fellen derimot, blir egentlig bare bedre og bedre til den er utslitt, så om man erstatter det gamle limet, så har man gode feller i lang tid. Gammelt eller ødelagt lim kan byttes, enten med lim på tape/ark, eller med mer flytende tubelim. Vi forklarer hvordan.

Les mer »

Reperasjoner og rep-kit

Å ta med et reparasjonssett kan være ganske nyttig selv om du ikke skal på en veldig lang ekspedisjon. Det handler om å være forberedt på alle situasjoner som kan oppstå.

Les mer »

Hvordan velge riktig skifell?

Det er flere faktorer du bør være bekjent når du skal velge riktig fell. For eksempel materiale, bredde og lengde. Det er også viktig å forstå hvordan du kapper til og trimmer fellen slik at den passer perfekt til bredden og lengden på skiene og hvordan du fester fellen til skiene dine.

Les mer »

Hva er en skifell egentlig?

En skifell er langt mer enn en bit gulvteppe og fester. En skifell er et viktig verktøy og hjelpemiddel i jakten på urørt snø og fine skilinjer. Her forklarer vi i detalj hvordan en fell er bygget opp, hva den består av.

Les mer »