fbpx

Alt du trenger å vite om «spenn» i fjellski

Lurer du på hva hva disse begrepen betyr og hva dette har å si for skiene dine? Ikke noe problem! Vi har laget en inngående forklaring på hva dette er og hvilken funksjon det har for skiene.

Del artikkel:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

Spenn og stivhet

Spenn kalles gjerne også «camber» eller «kammer» – og kommer av ordet «chamber». Stivheten og fordelingen av spennet i ski er, i kombinasjon med eventuelt rocker og camber, avgjørende for bruksegenskapene til ski. Spenn er høyden fra underlaget til skisålen, midt på skien, uten belastning. Stivheten på spennet er forholdet mellom hvor mye kraft som må til for å presse skien plan mot underlaget og bøyingen av skien. For å forstå rocker og camber, er det best å forestille seg en ski på en flat, hard overflate med sålen vendt nedover. Tradisjonelle ski har gjerne kontakt med underlaget i tupp- og haleseksjoner mens midten av skien er buet oppover. De to kontaktpunktene korrelerer ofte med de bredeste delene av tuppen og halen på skien. Den delen av skien mellom disse to punktene er i hovedsak skiens effektive kant. En skis virkningsfulle kant er den delen av skien som brukes til å gjøre en sving, det er lengden av kanten i kontakt med snøen når radiusen på skien skjærer gjennom en sving.

Fordeler og ulemper med spenn/camber i ski?

Fordeler med spenn/camber i ski:

  • Bedre styring ved høy hastighet på hard og preparert underlag
  • Godt hold på kanten/godt kantgrep
  • Raskere kantinngrep når man starter en sving med fredriftstrykk
  • God styring og kantgrep når man skråner i oppoverbakke på topptur

Ulemper med spenn/camber i ski:

  • Ski med mye spenn/camber krever mer presisjon og teknikk
  • Den effektive kanten søker ofte mot en fast overflate (ned i snødekket), som igjen betyr at det skien kan bli utfordrende å styre i løssnø
  • Stålkanten kan «hugge» til mer enn ønsket på vanskelig føre

Måling av spenn og stivhet i fjellski og toppturski?

De fleste fjellski er utviklet for optimal bærere- og flyteevne i snøen gjennom et stivt midtparti og avtagende bøyingsmotstand utover mot fram- og bakski. Gåspenn og stivt midtparti gjør at du ikke tråkker skia helt ned når du fører henne framover. Dermed blir friksjonen mot smørelommen nærmest halvert, og du sparer krefter og reduserer mekanisk slitasje på skismurning og kortfell.

I fjellski, toppturski og alpinski måler man ikke spenn på samme måte som i en klassisk langrennsski. Spennet er der for å gi skien ulike egenskaper, avhengig av tiltenkt bruksområde og ønsket kraftoverføring, mer enn for å kunne gi spesifikt utmålt smøresone. Spesielt for fjellski er at godt feste er førsteprioritet. Man må også kunne beregne inn sekk på ryggen, ferdighetsnivå, ulike bruksområder, bruk av fell og eventuelt at noen skal trekke pulk. Dette er så mange faktorer at det blir umulig å beregne spesifikke smørelommer. Målinger har tradisjonelt sett vært foretatt ved å tillegge belastning på skien, i form av kroppsvekt, for presse ned skien og måle seg fram til kontaktflaten mot underlaget. Kontaktflaten under skien med denne tilleggsbelastningen har da blitt smøresonen på skien, for det er den delen av skien vedkommende klarer å bruke med den eksakte kroppsvekten. Slik måling sier derimot bare noe om stivheten i midtpartiet i skien – spennlengden varier etter formen på skien, spennkurven til tre-kjernen og fordelingen av stivheten i skien.

FORDELINGEN AV STIVHET I SKI

Fordelingen av stivheten i skiens lengde er avgjørende
for bruksegenskapene

Fordelingen av stivheten i skiens lengde er avgjørende
for bruksegenskapene. Den tiltenkte bruken av skien
avgjør hvilken kombinasjon av spennkurve og stivhet man
bør velge. To ski med tilsynelatende likt spenn han ha helt
ulik form og egenskap når skien tillegges belastning og
stivheten fordeles i lengderetningen på skien. Med andre
ord, hvordan vår kroppsvekt blir fordelt som belastning
utover skiens lengde.

For å finne den virkelige spennkurven i en ski må man
se på hvordan stivheten er fordelt i skien, som illustrert:

Spennkategori A
KJØRESPENN

  • Gode kjøreegenskaper
  • Jevn spennkurve og mykere tupper
  • Kombinasjon av spenn og rocker

Ønsker du en ski med best mulig kjøreegenskaper, så er stivt
spenn og smørelomme mindre viktig. Da er det viktigst at
skien oppfører seg trygt, er lett å svinge og gjerne har
rocker og taper. De beste kjøreskiene har gjerne myk
framski, rocker i tuppene og ganske lav spennkurve
, dette
for å få en jevn fordeling av kreftene ut til stålkantene, dette
finner du i bredere fjellski, toppturski og alpinski i større eller
mindre grad.
Torsjonsstivheten i slike ski (hvor vridningsstive de er) kan
godt være høy, på tross av mindre spenn. Dette gir god
kontroll på stålkantene.

Spennkategori B
ALLROUND

  • Stiv på midten og myk i typpene
  • Jevn spennkurve og mykere tupper
  • Kombinasjon av spenn og rocker

Om man ikke skal gå med mye oppakning, men ønsker en
ski som fungerer til det aller meste, så er en ski som har litt
stivt midtparti, moderat høy smørelomme og myk
fram- og bakski
derfor å fortrekke.
Gåspenn karakteriseres ved at skien har en god smørelomme
og en stiv på midten. Slike ski kombinerer et sentrert
gåspenn, som er godt å ha når man går flatt, med myke
tupper som gjør det lett å svinge og løfter skien opp fra
dypere snø.
Dette er nok karaktereristikkene til den tradisjonelle fjellskien,
som både er god å gå med i fjellet, som er lekne og svinger
lett.

Spennkategori C
GÅSPENN

  • God bæreevne
  • Fordeler vekten utover store deler av skien
  • Når man går med tung oppakning og i dyp snø

Ønsker du en ski for turer med oppakning i ulendt terreng
utenfor oppgått løype, ofte i dyp snø, er det viktig at du
velger en ski med god bære- og flyteevne.
Går man med oppakning, skal dra pulk eller vil ha best
mulig glid er en ski med stivt midtparti, og stivhet som fordeler
belastningen jevnt utover skiens lengde det beste. Slike ski
er lengdestive og har markante/høye smørelommer, slik at
smøringen holder lenge.
Det sies gjerne at slike ski har et markant gåspenn, noe som
egner seg godt i preparerte løyper hvor glid også er viktig.
Typisk vil dette være smalere fjellski, markaski og ski
beregnet for langturer.

Åsnes Expedition Amundsen 2020 – Rapport fra Team Åsnes-Fjellsport

Sur vind river tak i kroppen. Hetten trekkes godt over hode og snøres sammen. «Nok en motbakke.», sukket jeg i mitt stille sinn. Det er mørkt. Kroppen er sliten etter 12 timer på ski med pulk. Pulken er noe lettere enn ved start, men veier likevel mere enn 40 kg. Kroppen vil bare sove. «Krype i en varm sovepose. Det hadde vært digg.», tenkte jeg. Det er tross alt flere timer siden midnatt. «Smågodt? Nei takk. Selv ikke sjokolade. — Vil bare sove.» I sidesynet ser jeg små fjellbjørker passere sakte forbi. Innimellom dukker det opp noen hytter. Først en sort tømmerhytte. Deretter en rød. «Åh, den hytta var stor!», tenkte jeg. Jeg skvetter nesten til og flytter hodelykta raskt etter for å se bedre. «Nei, det er ikke noe hytte der.», sier jeg til meg selv. Vi er på 1300 meters høyde, midt på Hardangervidda. Det er konkurranse. Ikke bare mot andre, men først og fremst en konkurranse mot deg selv, været og naturen. Det er Åsnes Expedition Amundsen 2020.

Les mer »

Voksing og prepping av toppturski

Alle vil vel ha god glid på skiene, vil vi ikke? Å preppe toppturski, alpine ski og freeride ski er egentlig ikke så avansert. Det krever heller ikke så mye utstyr.

En vokset ski gir bedre glid, beskytter sålen mot uttørking og mekaniske skader. Akkurat hvilken voks, eller hvor nøye du gjør arbeidet, er egentlig ikke så viktig for alle oss som ikke konkurrerer på tid.

Les mer »

8 grunner til å trene på kameratredning og ta et kurs

Kameratredning er en avgjørende ferdighet alle som beveger seg i skredterreng trenger. Du vil helst aldri få bruk for disse ferdighetene, men den gangen du trenger det bør det sitte i ryggmargen! Det viktigste målet er selvsagt å unngå å havne i et skred i første omgang, men om noe skulle skje, så er det viktig å vite nøyaktig hva man skal gjøre. Dette krever trening, trening og mer trening. I slike tilfeller teller hvert sekund. Et kurs og egentrening er derfor essensielt.

Les mer »

Tips til tur med hund

Positiv trening, positive opplevelser og en hund som arbeider for deg i for eksempel jakt eller andre disipliner vil også bli trygg og selvsikker. Når man drar på tur i fjell, skog og mark er det dog noe litt annet – spesielt om man også overnatter. Vi har derfor samlet sammen noen gode huskeregler, tips og triks slik at opplevelsen skal bli så god som mulig. Det er heller ingenting i veien for å at disse rådene anvendes i hverdagen.

Les mer »

5 tips til å gå effektivt i motbakker med skifell!

De fem grunnleggende pilarene for hvordan man skal gå motbakker med skifell under skiene!

En virkelig smart, dyktig og erfaren skiguide ville sikkert sagt at det finnes rundt 20 grunnregler, men vi holder oss til 5stk for å gjøre det så konkret som mulig. Se på disse fem tipsene som de grunnleggende pilarene for hvordan man skal legge et godt skispor, og anvend dem som en sjekkliste for ting du burde huske neste gang du går på tur i fjellet.

Les mer »