fbpx

Lover og regler for friluftsliv, telting og tur

Visste du at Norge som land er veldig unikt? I friluftssammenheng, er Norge et av de frieste og mest liberale landene i verden. Vi kan slå opp telt "nesten hvor som helst". Den såkalte Allemannsretten og Filuftsloven står ekstremt sterkt i Norge, og er hovedårsaken til at vi har så mange muligheter til å bruke naturen fritt i Norge. Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke la det ligge igjen spor etter oss.

Del artikkel:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

Norge er unikt

Visste du at Norge som land er veldig unikt? I friluftssammenheng, er Norge et av de frieste og mest liberale landene i verden. Vi kan slå opp telt «nesten hvor som helst». Den såkalte Allemannsretten og Filuftsloven står ekstremt sterkt i Norge, og er hovedårsaken til at vi har så mange muligheter til å bruke naturen fritt i Norge.

Selv om man står ganske fritt til å gjøre mye i Norge, så er det likevel noen lover og regler å forholde seg til.

Friluftsloven

Da friluftsloven kom i 1957 ble det å telte for første gang lovregulert. Friluftsloven, inneholder de viktigste reglene om allemannsretten, som består av ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten.

I dag består friluftsloven hovedsakelig av regler om allemannsrettens innhold og begrensninger (kapittel I og II), regler om friluftsforvaltningen (kapittel III), en bestemmelse om tilrettelegging for friluftsliv mot grunneierens vilje (kapittel V) og regler om overtredelse og straff (kapittel VI). Opprinnelig inneholdt friluftsloven også flere bestemmelser om byggeforbud og meldeplikt i forbindelse med bygging (kapittel IV): Disse bestemmelsene er opphevet, men gjenfinnes innholdsmessig i plan- og bygningsloven.

Telting

Som hovedregel, etter friluftslovens §9, heter det at man i utmark kan slå opp telt når det er minst 150 meter til nærmeste bebodde hus eller hytte, og oppholde seg der i inntil 2 døgn.

Dersom du ønsker å telte på samme sted over en lengre periode, må du få samtykke fra grunneier. Det er likevel viktig å merke seg at lokale forskrifter kan inneholde strengere regler, og en del friluftsområder har i tillegg forbud mot telting utenfor anviste plasser. Hvis det er slik, er det vanligvis merket og opplyst med skilting på det aktuelle stedet.

Telting i innmark er strengere regulert enn utmark, og krever alltid samtykke fra grunneieren. Friluftsloven definerer innmark først og fremst som dyrket mark og privat sone rundt hus og bebodde bygninger.

På høyfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse kan man bo lengre uten samtykke, men kun dersom oppholdet ikke medfører nevneverdig skade eller ulempe for andre. Det er også viktig å få med seg at loven inneholder flere spesielle unntak fra hovedregelen, slik som at telting ikke er tillatt dersom det kan skade ungskog.

Kort oppsummert bygger reglene for telting på et krav om hensynsfull og aktsom opptreden, og en grunnregel om at all telting skal skje uten å ødelegge natur eller plage andre.

Ikke bråk – og ta med deg alt søppel! Og en ting som vi synes er viktig, til tross for at det ikke er stadfestet i lover eller regelverk: sporløs ferdsel! Forlat teltplassen slik du fant den, og la de som kommer etter deg oppleve den samme vakre naturen som deg!


Hvis du setter opp telt i utmark, må du huske:

  • Å bruke etablerte raste- og teltplasser der dette er mulig
  • Å være forsiktig med ild og slokke bålet helt før du forlater det
  • Å ikke skade trær når du skal finne ved til bålet – bruk tørre kvister som du finner på bakken
  • At du ikke må legge bålplassen rett på svaberget slik at berget sprekker
  • Å legge teltplassen slik at du ikke forstyrrer dyre- og fugleliv særlig i yngle- og hekketiden
  • Å ikke lage varige spor i vegetasjonen eller terrenget
  • Å ikke forstyrre husdyr på beite
  • Å respektere andre brukeres behov for avstand til nabotelt og å ha det stille rundt seg


Sporløs ferdsel

Allemannsretten gir oss rett til mye, men den innebærer også noen plikter. En av pliktene er at vi tar godt vare på naturen, og ikke la det ligge igjen spor etter oss.
Denne plikten kaller vi sporløs ferdsel.
Det å ferdes sporløst handler om å ikke etterlate seg mer enn sitt eget fotavtrykk når man ferdes i naturen. For at de som lever etter oss skal få nyte urørt natur på samme måte som oss, har vi et felles ansvar for å ta vare på den..

Allemannsretten

En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene, på innsjøer, i skjærgården og til fjells – uavhengig av hvem som eier grunnen. Vi kan høste av naturen – ikke bare saltvannsfisk, bær, sopp og blomster, men også inntrykk og opplevelser.
Hovedprinsippene i allemannsretten er lovfestet i friluftsloven av 1957. Allemannsretten gir ikke bare rettigheter, det følger også plikter. Når du benytter deg av allemannsretten skal du opptre hensynsfullt og varsomt.

Friluftsloven § 2 gir uttrykk for allemannsrettens hovedregel, og sier at: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Det er imidlertid mange unntak fra dette. Friluftsloven § 19 presiserer at begrensninger som følger av andre lover og forskrifter går foran. Eksempler på dette kan være ferdselsbegrensninger av hensyn til naturvern eller badeforbud som følge av drikkevannsrestriksjoner.

Allemannsretten gjelder i utmark. Der kan du:

  • ferdes fritt til fots og på ski
  • raste og overnatte
  • ri eller sykle på stier og veier
  • bade, padle, ro og bruke seilbåt
  • plukke bær, sopp og blomster
  • fiske fritt etter saltvannsfisk

Med sko og ski

Kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei.

Om vinteren kan du også ferdes på frossen eller snødekt åker og eng. Du kan ferdes på sti og vei i innmark hele året, men husk å holde avstand fra gårdstun, hus og hytte.

Har du med hund, må du respektere båndtvangen i tidsrommet 1. april til og med 20. august.

I utmark kan du stoppe og raste der du vil, men ikke legg rasten inntil hus og hytte der det bor folk, og sørg ellers for å ta nødvendig hensyn til andre
som raster.

Du kan tenne bål, men ikke i skog eller annen utmark i tidsrommet 15. april til 15. september. Du kan likevel tenne bål når det åpenbart ikke medfører brannfare.

Hvis du ferdes og raster i utmark, må du huske:

  • Å respektere ferdselsregler i frilufts- ognaturvernområder
  • At noen steder er det utvidet båndtvang og adgangen til å tenne bål kan være begrenset, så sett deg inn i lokale bestemmelser
  • Å bruke etablerte raste- og teltplasser der dette er mulig
  • Å være forsiktig med ild og slokke bålet helt før du forlater det
  • Å ikke skade trær når du skal finne ved til bålet – bruk tørre kvister som du finner på bakken
  • At du ikke må legge bålplassen rett på svaberget slik at berget sprekker
  • Å ikke ta snarveier over innmark, gjennom tun eller i nærheten av bebodde hus / hytter
  • Å ikke forstyrre dyre- og fugleliv, spesielt ikke i yngle- og hekketiden
  • Å ikke skade planteliv, særlig ikke truede og sårbare arter
  • Å ikke forstyrre husdyr på beite og lukke grinder etter deg.
  • Å respektere andre brukeres behov for avstand og å ha det stille rundt seg


Trening for langtur og ekspedisjon

En reell utfordring på ekspedisjoner er at enkelte ikke er i god nok form til å gjennomføre den planlagte ekspedisjonen. Generelt sett kan man si at man ikke kan bli i for god form. Jo bedre form man er i, jo bedre blir opplevelsen av turen.

Les mer »

Smørefrie eller smørbare ski?

Skal du kjøpe nye ski, og er usikker på om du skal velge smøreski eller smørefri ski?

Synes du det høres komplisert ut med smøring, eller kanskje du bare er usikker?

Her går vi igjennom fordelene og ulempene ved både smøreski – og smøfrie ski! Kanskje det kan hjelpe deg i valget?

Les mer »

Bytte -og fornye lim på feller

Limet på ski-feller lever dessverre ikke for evig. På et eller annet tidspunkt, så vil limet enten har blitt for gammelt eller rett og slett utslitt. Fellen derimot, blir egentlig bare bedre og bedre til den er utslitt, så om man erstatter det gamle limet, så har man gode feller i lang tid. Gammelt eller ødelagt lim kan byttes, enten med lim på tape/ark, eller med mer flytende tubelim. Vi forklarer hvordan.

Les mer »

Livreddene førstehjelp på tur

Kan du det som trengs, om uhellet skulle være ute?

Alt handler om å være litt forberedt. Helst gjennom planlegging før turen og fornuftig pakking av sekk. Om man da i tillegg har drillet litt førstehjelp og er utstyrt til å få kontakt med nød-etatene, så er man i hvert fall litt forberedt om uhellet skulle være ute.

Les mer »

Hvordan bruke Åsnes kortfeller

Lurt på hvordan bruke Åsnes fell? Usikker på hva disse kortfellene er gode for og hva poenget er? Eller lurer du på hvordan man skal montere kortfeller? Hvordan tilpasse feller? Eller noe annet relatert til kortfell?

Her får du svar på dette og mye mer.

Les mer »

Pakking av pulk

Her får du en rask innføring av pakking og av pulk og noen gode grunner til å pakke pulk. Vi vil også si litt om hvorfor skifeller og pulk går sammen som hånd i hanske.

Les mer »