fbpx

Håndtering av Hypotermi

I situasjoner der man møter utfordringer knytt til nedkjølte pasienter, er det viktig å ha litt kunnskap om de viktigste prinsippene for hvordan man skal håndtere dette. Dette er like aktuelt for oss privat, når vi ferdes i vinterfjellet som for profesjonelle redningstjenester og guider.

Del artikkel:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

Håndtering av Hypotermi

Vanlige årsaker til hypotermi er ulykker hvor kroppen samtidig utsettes for kraftig nedkjøling.

Ved ulykker som medfører bevisstløshet utendørs kan kjernetemperaturen falle raskt. Nedkjøling forekommer også blant snøskredofre, men her er kvelning og traumer større trusler. Ferdsel i fjellet uten tilstrekkelige klær og planlegging kan få alvorlige konsekvenser. Mange må hvert år reddes av frivillige og redningsmannskaper. Hypotermi rammer i stor grad mennesker uten tilgang på beskyttelse mot omgivelsene. 

Her går vi igjennom råd fra Norsk Fjellmedisinsk Selskap, redningtjenestene, medisin og generelle råd for å forhindre, samt behandle hypotermi.

Hypotermi (Fakta)

Hypotermi er nedsatt kroppstemperatur. En person er hypoterm, eller nedkjølt, når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 °C

Mild hypotermi (kroppstemperatur 35–33 °C)Skjelving og økende sløvhet.
Moderat hypotermi (kroppstemperatur 32–29 °C)Skjelving avtar, nedsatt bevissthet, eventuelt hallusinasjoner.
Alvorlig hypotermi (kroppstemperatur under 28 °C)Skjelving opphørt, bevisstløs, langsom og svak pust, kan være i live og mistolkes som død. Hjerterytmeforandringer, eventuelt hjertestans.

Kilde: Store medisinske leksion

Håndtering av hypoterme pasienter

I situasjoner der man møter utfordringer knytt til nedkjølte pasienter, er det viktig å ha litt kunnskap om de viktigste prinsippene for hvordan man skal håndtere dette. Dette er like aktuelt for oss privat, når vi ferdes i vinterfjellet som for profesjonelle redningstjenester og guider.

Den grunnleggende metoden er lik, uavhengig av om ambulansen behandler pasienter med avansert utstyr eller vi som vanlige turfolk behandler en kamerat i fjellet. Om man har kjennskap til disse realtivt enkle tiltakene, så kan det utgjøre stor forskjell. Samtidig, så skal man være klar over at pasienter med hypotermi skal behandles veldig forsiktig.

Det bør også bemerkes at en ofte ikke får målt temperatur på disse pasientene, så er du usikker på om en pasient er kald, så er pasienten kald eller står i fare for å bli det.

Denne artikkelen forklarer praktisk håndtering av nedkjølte personer, som har egensirkulasjon (et pumpende hjerte), atlså som ikke har hjertestans. Den samme håndteringen er gjeldene for å forebygge nedkjøling av skadde og-/eller syke pasienter i fjellet.

I situasjoner hvor man har pasienter med hjertestans og kraftig nedkjøling, så krever dette en mer avansert og helt spesiell behandling.

Huskeliste for håndtering av nedkjølte pasienter

  • Ring etter hjelp! Vit hvor du er og si fra hvor du skal. Last ned 113-appen på telefonen din, så får nødsentralene din nøyaktige posisjon opp på skjermen.
  • Mest mulig skånsom håndtering.
  • Hindre de fire formene for varmetap. – Bruk «Banak-modellen». Få pasienten opp fra bakken, isoler, kle på, få inn i ly, husk lue og pakk inn i plast/dampsperre

Forebygging

Ledningstap kan hindres ved å isolere mot underlaget med liggeunderlag, dunjakker, soveposer, grankvister eller annet man måtte ha for hånden. Få pasienten opp fra bakken!

Strømningstap kan hindres ved å beskytte pasienten mot vind og vær. Skalljakke, fjellduk, teltduk eller vindsekk er ypperlige alternativ.

Strålingstap forebygges ved å dekke til eksponert hud, spesielt hodet – husk lue! 

Fordampningstap kan forebygges med en tett dampsperre rundt pasienten, for eksempel med plast. 

Kilde: Norsk Fjellmedisinsk Selskap

De 4 hovedårsakene til varmetap og nedkjøling

Og hvordan man kan forebygge

Nedenfor her beskriver vi de mest sentrale årsakene til varmetap og nedkjøling, samt de forebyggene tiltakene man kan bruke i tilknyting til de gitte årsakene. Målet med disse tiltakene er å håndtere pasienten slik at vedkommene ikke blir kaldere – og eventuelt økte kroppstemperatur. Hvilke tiltak som er mest efffektive er avhengig av forståelsen for hvordan man mister kroppsvarme til omgivelsene. Derfor beskriver vi de viktigste årsakene til varmetap og de mest effektive tiltakene knytt til de ulike underliggende årsakene. De medisinske og fysiske navnene på varmetap kalles leding, strømning, ståling og fordamping.

Kilde: Head JF, Elliott RL. «Infrared imaging; making progress in fulfilling its promise». & Ring EF, Ammer K. «Infrared thermal imaging in medicine».

Utmattelse – fysisk og mental tilstand

Husk også at en veldig essensiell del av forebygging ligger i å ta var på seg selv. En hovedårsak til veldig mange ulykker, uhell, skader og f.eks nedkjøling er at man har gjort veldig enkle feil, som får veldig store konsekvenser.

Om man ikke får i seg nok næring, kler seg skikkelig og tar dumme «snarveier» er veien kort til mer alvorlige konsekvenser. Derfor er en av de aller viktigste tiltakene man kan gjøre, rett og slett å ta vare på seg selv.

Dette betyr: få i deg nok næring, spis, drikk nok vann, sørg for nok hvile og vær mentalt tilstede. Blir man utmattet, og tom for energi, så fungerer heller ikke hjernen optimalt. Det kan føre til dårlige valg, eller rett og slett bare slurv.

Lær deg å kjenne kroppen og signalene kroppen gir deg. Om du føler at det er på tide å spise, men er usikker, spis heller noe enkel snacks eller nøtter for å være på den sikre siden. Kjenn etter om du er tørst, har lett hodepine eller andre ganske åpenbare tegn på at kroppen sier i fra – før det går gale. Bytt til tørre klær så fort som mulig.

Å gå tom for energi i vinterfjellet kan få fatale konsekvenser.

Ledning (Konduksjon)

Forklaring

Varmetap gjennom ledning vil si at vi taper varme fordi vi er i kontakt med et annet, gjerne kaldere materiale. Da vil dette materialet forsøke å «stjele» varme fra kroppe. Dette er for eksempel det som skjer om vi ligger på kald snø og taper varme til underlaget. Jo støtte kontaktflate kroppen har mot underlaget, jo kaldere underlaget er – jo større og raskere varmetap får vi.

Materialer som vann og metall leder varme raskt, og det er derfor man blir fort kald i kontakt med slite elementer.

Materialer som skumgummi, dun og annen isolasjon man har med seg på tur, leder varme dårlig, og kan derfor bidra til å hindre/sakke ned nedkjøling.

Tiltak

Det er derfor en god løsning å isolere pasienter mot underlaget med for eksempel et liggeunderlag, dunjakker eller andre isolerende materialer man har med seg på tur. 

Å kle på seg i pauser, og ta seg en hvil på «Arctic Beddingen» som er pakket på pulken, er bedre enn å sette seg rett på den kalde snøen og avgi varme til underlaget. Sitteunderlag eller liggeunderlag er også lurt.
Foto: Christian Iversen Styve

Strømning (Konveksjon)

Forklaring

Varmetap i form av strømning betyr at kroppen avgir varme elementer i bevegelse. Dette er typisk vind eller rennende vann (regn). Fordi kroppen hele tiden blir utsatt for et nytt kaldt element i bevegelse, så vil kroppen hele tiden avgi varme og varme opp omgivelsene, gjentatte ganger, fordi omgivelsen konstant blir erstattet med nytt og avkjølt materiale. På denne måten kan man fort miste mye varme.

Tiltak

Slik nedkjøling forebygges best ved å fjerne kilden til varmetap (vind, regn, vann etc), eller ved å fjerne pasienten fra disse elementene. Dette vil i praksis si at man søker ly for vind eller får en gjennomvåt person ut av en elv. Man kan også isolere, dekke til og skjerme pasienten ved hjelp av f.eks telt, vindsekk, bekledning eller fjellduk.

Opplever du dårlig vær, mye vind og whiteout. Så kan det være lurt å søke ly i telt eller vindsekk for å hinde at man blir kald og nedkjølt. Om uhellet skulle være ute og noen blir skadd og nedkjølt, så gjelder det å få pasienter raskt i ly for omgivelsene.
Foto: Christian Iversen Styve

Stråling (Radiasjon)

Forklaring

Varmetap gjennom stråling er en konsekvens av fysikkens lover. Det er rett og slett som følge av at varme vil bevege seg (stråle) fra noe som er varmt, til noe som er kaldt, for å jevne ut temperaturen. Det vil i praksis si at kroppen hele tiden vil avgi, og tape, varme så lenge omgivelsene er kaldere enn kroppen.

Tiltak

Slik nedkjøling begrenses i praksis best ved god påkledning og rette klær når man ferdes i naturen. Ved hjelp av klær som reflekterer og holder på varme (skallbekledning og isolasjon), så hindrer man at kroppen eksponeres og man begrenser varmetapet til omgivelsene.

Det største varmetapet i from av stråling skjer fra hodet, og det er derfor veldig viktig å dekke til hodet på pasienter som er nedkjølte, og ellers bruke lue for å begrense slikt varmetap.

Når det er skikkelig kaldt ute, så er en god og varm lue gull verdt. En slik lue kan også være essensiel for å behandle kraftig nedkjølte pasienter, da hodet er den delen av kroppen som har størst varmetap i form av stråling.
Foto: Åste Innleggen

Fordampning (Evaporasjon)

Forklaring

Varmetap som konsekvens av fordamping betyr rett og slett nedkjøling i form av at man har blitt våt på huden og at kroppen vil kvitte seg med denne kalde væsken, gjerne i form av at man har blitt svett og deretter blir kaldere.

Dersom huden er våt, vil vannet kjøle ned temperaturen på huden. Kroppen forsøker å kvitte seg med vannet ved å varme opp vannet til å bli gass, slik at det fordamper vekk. Når kroppen er varm, så er jo svette og nedkjøling i grunn bra for å justere kroppstemperaturen. Det er kroppens måte å kjøle seg ned på. MEN, om man har blitt vår som følge av regn, har falt i vannet eller har svettet og anstrengt seg i kulda – så kan det være veldig farlig.

Når kroppen varme opp huden, for igjen å varme opp vannet, så bruker kroppen veldig mye energi. Samtidig gir væsken nedkjøling, som gir et stort varmetap.

Tiltak

Det beste tiltaket mot slikt varmetap er å bytte til tørre klær når man har vært svett eller våt, eller å sørge for at en pasient blir tørr. Man kan også pakke inn vedkommende i noe som er damptett, som f.eks bobleplast, søppelsekker, redningsfolie eller gladpak. Dette kalles en dampsperre, og er veldig effektivt!

Et par søppelsekker kan være greit å ha med på tur, fordi de kan brukes til så mangt. Ikke bare er de veldig praktisk som nødtarp eller til å plukke søppel i, men de kan også potensielt være livreddende.
Foto: Crister Næss/ Åsnes
Plastfolie (også kalt klingfilm eller Gladpak) er også en genial sak som kan være med i sekken. Sag en slik rull i to, og du har en veldig allsidig problemsløser. Slik film kan vris og brukes som «tau» eller til fiking, til spjeling av bein, som beskyttelse og «bandasje» ved store skader og blødninger eller som en beskyddene dampsperre du surrer kompisen inn i når han er nedkjølt!
Foto: Crister Næss/Åsnes

Dette er jo «selvfølgeligheter»…..

Mange av rådene ovenfor framstår sikkert som banale, og kan kanskje oppfattes som selvfølgeligheter for friluftsfolk. «Alle» vet jo at vi skal kle oss skikkelig når vi ferdes i fjellet og naturen. Eller vet vi egentlig det?

Det er langt ifra sikkert at vi kjenner kulde og nedkjølig på samme måte som en skadet, eller en pasient. Det er viktig å ta med seg. Det er derfor essensielt med en grunnleggene forståelse av nedkjøling, og hvilke tiltak som fungerer og hvorfor! På den måten kan man oppdage det og utbedre.
Åsnes Academy Ekspertpanel

I praksis reduseres varmetapet hos en pasient ved å motvirke alle årsakene til varmetap samtidig, ved å pakke pasienter skikkelig godt inn. Redningstjenesten i Norge bruker en innpakkingsmodell som kalles for Banak-modellen.

Flere lag med isolasjon, innpakking og varmetapsredusering. Den såkalte «Banak-modellen» motvirker effektivt alle årsakene til varmetap!
Foto: Hovedredningssentralen
Foto: Norsk Folkehjelp/Hovedredningssentralen

Skånsom håndtering

Når kroppstemperaturen synker, fører det til store endringer i de fleste fysiologiske prosessene i kroppen, slik vi beskrev i vårt forrige innlegg. Både sirkulasjonen og respirasjonen til nedkjølte pasienter er svært sårbar. Det er beskrevet flere tilfeller av pasienter som er våkne når redningstjenesten kommer, men som mister bevisstheten og får hjertestans i det de blir dratt ombord i en båt eller heiset opp i et redningshelikopter. De eksakte mekanismene for dette er litt usikre, men det har sannsynligvis med saltbalansen og avfallsstoffer i blodet lengst ut i kroppen å gjøre, som plutselig returnerer til hjertet og overbelaster dette. 

Dette gjør håndteringen av hypoterme pasienter komplisert. På den ene siden ønsker man å være så skånsom som mulig, men på den annen side så er det jo ofte nødvendig å få evakuert pasienten ned fra fjellet eller ut av vannet raskt. Her er det ingen fasit for hva som er riktig, men om å gjøre å finne en fornuftig middelvei. For eksempel er det å ha pasienten liggende mest mulig vannrett ønskelig, da dette bedrer prognosen og reduserer risikoen for hjertestans. 

4 myter om skifeller som må knuses

Den sanne verdien av skifeller er bare en av mange misoppfatninger mange har om feller. Her er fem mer eller mindre vanlige oppfatninger om skifeller, og motbevis til disse oppfatningene. Vi har også samlet tips fra prøving og feiling i ekte snø, av ekte skikjørere og i ekte vær.

Les mer »

Hvor lange fjellski? Og hvilke?

Hvor lange, eller hvor høye, fjellski man må ha er et spørsmål vi vet mange leter etter svaret på. Det riktige svaret er nok litt mer sammensatt enn man kanskje skulle anta. Det er kanskje litt forvirrende, og vi har full forståelse for at det er vanskelig å navigere i denne jungelen av ski. Den gode nyheten er at vi er her for å hjelpe deg, og derfor har vi laget denne oversikten. Om du likevel skulle være usikker, så kan du prate med eksperten i din lokale fagbutikk eller ta kontakt med Åsnes sin kundeservice – så klart!

Les mer »

Hundens fjellvettregler

I ferier, som f.eks påskeferien, så melder veterinærer om økt antall henvendelser.

På Åsnes Academy finnes det mange andre artikler om førstehjelp for hund og hvordan ta vare på hunden i fjellet her på denne siden.

Her har vi valgt å samle det vi har valgt å kalle «hundens fjellvettregler», som noen veldig konkrete tips til for eksempel påskeferien.

Les mer »

Lær deg førstehjelp for hund

Crister som jobber i Åsnes har flere års bakgrunn som blant annet hundefører i Forsvaret.
For han er det like selvsagt å ha med seg førstehjelpsutstyr til hunden, som det er at han har det med til seg selv og turfølget.

Les mer »