fbpx

Lær deg førstehjelp for hund

Crister som jobber i Åsnes har flere års bakgrunn som blant annet hundefører i Forsvaret. For han er det like selvsagt å ha med seg førstehjelpsutstyr til hunden, som det er at han har det med til seg selv og turfølget.

Del artikkel:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

I dag har Christer en veldig energisk Working Cocker Spaniel kalt «Tøys» som trenes til å bli tjenestehund i spesialsøk, som konkurrerer i lydighet og som er med på det aller meste. Både sommer og vinter er hunden med på tur, sykkeltur, ski og eventyr, en ekte «traildog» som de så fint kaller det.

Crister har også lest seg opp på en god del teori, litteratur og konsultert en håndfull veterinærer for å sjekke en del fakta. Dette har han gjort bare for at denne artikkelen skal bli så faglig god som mulig.

Her er noen tips og triks fra han, som når uhellet er ute, kan være gull verdt.

Daglig kontroll

I vår artikkel, om å ha med hund på tur, har vi allerede skrevet en del om hva man bør tenke på når man tar med seg hund på tur. Daglig kontroll av hunden er også beskrevet i detalj der, men det er verdt å nevne igjen. Vi kjenner våre hunder best, og kan bedre enn noen andre oppdage tidlige tegn til forandring i almenntilstand hos hunden. Oppdager man småskader og problemer tidlig, så kan vi også forhindre at disse utvikler seg til det verre.

Som hundeeiere, er det vel konsensus om at det viktigste ansvaret vi har er å se til at hunden får nødvendig stell, næring og oppdage tegn på sykdom eller skade. Selvsagt skal hunden få trening, en positiv hverdag og opplevelser også, men først og fremst må vi dekke de mest elementære behovene til hunden.

Når vi tilbringer mye tid sammen med hundene våre, slik at vi lærer dem å kjenne og bli håndtert, så kan vi også raskt oppdage om det er på tide med stell eller et vetrinærbesøk.
Dyrelegehjelpen.no har laget en fin video som ligger på www.dyreklinikk.noDen kan du ser her, og den viser hvordan man gjør en tilstrekkelig daglig sjekk av hund.

Selv tilstreber jeg å i det minste gjennomføre minimum 1stk full kontroll av hunden om dagen. Har jeg vært ute og trent søk med «Tøys», så har vi ofte søkt i gamle bygninger, på båter, i et vedskjul eller andre steder hvor det kan være ting som kan skade han. Jeg er påpasselig med å rydde vekk spiker, glass og andre ting som han kan skade seg på, men man kan aldri sikre seg 100%.

En sunn og frisk hund er oppmerksom og aktiv. Den har blank pels, rene ører og klare øyne. Avføringen er fast, uten orm og kommer daglig (pirk gjerne med en pinne i bajsen en gang iblant, så ser du fort om det er orm eller andre ting i avføringen du bør være obs på).

Lær å ta en daglig kontroll:

Vær spesielt oppmerksom på følgende:

Pels

Alle hunder med pels trenger en grad av stell. Pelsen må børstes eller gres regelmessig, og oftere i røyteperioder. Langhårede hunder kan utvikle tover og floker i pelsen – dette er ikke bra. Disse lugger og kan gi stram, sår, irritert og betent hud. Våt pels og tover er ofte rot til våteksem.

Mellom buken og beina, bak ørene og det hvor halsbånd og selen har kontakt med pelsen er typiske steder for tover.

De fleste hunder trives nok best uten klær, men hunder med tynn pels og eller ved behov kan det være nødvendig med et dekken for å beskytte mot kulde, regn og vind.

Klør

Klør bør holdes relativt korte. Lange klør sprekker, brekker og fliser seg lettere opp, og kloskader er nok man ikke vil ha. Klørne klippes med en god klotang (ja det finnes mange dårlige, og det gjør jobben særdeles kjip).
Hvis du belønner hunden ved kloklipp, gjør dette det hele mer lystbetont. «Husbandry» trening og positiv forsterkning er et hett tips! Første gang du gjør det kan det være lurt å be veterinæren vise deg hvordan du klipper. Her er en fin video som forklarer det bra.

Tenner

Friske tenner og tannkjøtt er viktig for hundens velvære. Brukne tenner, betennelser, tannstein eller problemer med tannkjøttet er smertefullt og må behandles. Man kan pusse tennene, men selv foretrekker jeg å ha et godt lager med Dentastix og tyggebein, både for trening, for at Tøys skal ha sterke tenner og kjever, men også fordi det fungerer som tannbørste i hverdagen.

Øyne og ører

Kontroller at øynene er klare og rene. Ørene skal være noenlunde rene, ikke lukte vondt eller se irriterte ut. Raser med hengeører (slik som Tøys har) er spesielt utsatt for ørebetennelser, og dette kan fort blusse opp. Derfor er jeg påpasselig med å tørke ørene godt, og han har blitt vant til å få ørene «vrengt» og luftet etter bading og vask. Noen bruker faktisk klesklyper og henger ørene sammen og over slike hunder for å lufte litt – det kan trenes og er ikke skadelig for hunden.

Tegn på sykdom

Som nevnt tidligere, er det vi som hundeeiere som har de beste forutsetninger for å oppdage om noe er galt. At hunden oppfører seg uvanlig er ofte det første tegnet på at den har smerter eller ubehag. Tegn på smerte kan for eksempel være at hunden blir irritabel eller aggressiv, får redusert appetitt, blir nedstemt, ikke møter deg i døra når du kommer hjem, blir mindre aktiv og liknende.

Almenntilstand

Å kunne gi sin hund førstehjelp kan være forskjellen på liv og død. Så, hvordan kan du gi livreddende førstehjelp og hindre at tilstanden forverres?

For å kjenne igjen hvordan en syk hund oppfører seg må du vite hvordan en frisk hund ser ut og fungerer.

Hjertefrekvens – hvor fort slår hundens hjerte?

En normal, voksen hund har en hjertefrekvens på mellom 70-130 slag per minutt. Et tips er å regne hvor mange slag hundens hjerte slår på 15 sekunder og siden gange dette med fire (muliplisere).

For å kontrollere hjerteslagene bøyer du hundens albueledd litt bakover og oppover, litt innenfor armhulen finner du hjertet.

Store og eldre hunders hjerte slår langsommere enn mindre og yngre hunders. Valper og veldig unge hunders hjerterytme kan komme opp i 200 slag per minutt. En redd og stresset hund har også en raskere frekvens.

Det enkleste stedet å finne hundens puls er helt opp i nedsenkningen lengst bak på buk, oppi lysken om du vil. Det viktigste er å få bekreftet at hundens hjerte slår omtrent riktig antall slag i minuttet og at hjerterytmen er sterk.

Pust – normal pust for en hund

En normal voksen hund tar 8-20 åndedrag per minutt og en unghund opptil 30.

Det skal gå like lett for hunden å puste inn som ut. Om hunden sliter med enten inn-pust eller ut-pust kan det være et tegn på at noe har satt seg fast i halsen eller luftrøret.

En hund som buk-puster (tar i med magen) etter en ulykke kan ha fått indre blødninger. Dempede pustelyder og pipelyder er også typiske tegn på indre blødninger.

Lytt og observer nøye på hvordan hunden puster.

Slimhinner – hvilken farge har tannkjøttet?

Slimhinnene i munnen (tannkjøttet), eller rundt øynene kan gi tydelige indikasjoner på hvordan hunden har det.

Hundens slimhinner både i munnen og under øyet skal normalt sett være lakserosa. Noen hunder har pigmentflekker, så se vekk fra svarte og brune pigmenter, men se på de rosa områdene.

Er slimhinnene røde kan dette være tegn på stress eller kraftige infeksjoner. Bleke og nesten hvite slimhinner kan tyde på indre blødninger eller kraftig dehydrering. Visse forgiftninger kan også gi en svart rand i tannkjøttet (Obs! Ikke til forveksling med pigmentert tannkjøtt).

Om slimhinnene i munnen kjennes klebrige kan det være et tegn på uttørking og da skal du også gjøre en test på hudfoldene (kapillærfylning) til hunden. Løft litt av huden opp og ut fra hunden og observer når du slipper taket. Når du slipper skal huden raskt legge seg ned igjen. Blir huden stående eller går veldig sakte tilbake til form, så er det et tegn på at hunden kan være dehydrert.

En bra ting å kontrollere hvor raskt tannkjøttet får tilbake sin farge etter trykk. Trykk forsiktig fingeren din mot tannkjøttet og kontroller at fargen kommer tilbake innen tre sekunder. Om den ikke gjør det bør du kontakte veterinær.

Kroppstemperatur

Normal temperatur hos hund er mellom 37,5 og 39 grader, og temperaturen kan måles med et vanlig termometer i endetarmen. En ung og aktiv hund kan ligge litt i det øvre sjiktet og litt høyere.

På veldig varme dager kan en hunds kroppstemperatur komme opp i 40 grader uten at den nødvendigvis har feber, men høyere enn dette er et rødt flagg.

Hundens temperatur skal som sagt tas i endetarmen, og dette skal man optimalt sett gjøre om morgenen eller når hunden har fått hvile i minst 20 minutter.

Om du mistenker at hunden din har vondt eller er syk, bør du ta kontakt med veterinær med én gang for råd.

Ellers er det første man bør tilstrebe å ha kontroll på når man reiser på tur, skal oppholde seg -eller flytter til et nytt sted, er hvor nærmeste veterinær er. Jeg sørger også for å ha nummeret til nærmeste dyrelegevakt lagret på telefonen. Det er lett å finne på internett, men det sparer deg mye tid om det virkelig skulle oppstå en krise med hunden din.

I det vi allerede har skrevet om å ha med hund på tur, har vi også skrevet følgende:

Før du drar på langtur, og før vinteren virkelig setter sine spor kan det være en god idé å ta med pelsbabyen din til veterinæren. Sørg for at alle vaksiner og almenntilstand er i orden, og sjekk for eventuelle parasitter. Det er essensielt at hunden er beskyttet mot kennelhoste, da dette kan føre til langt mer alvorlige problemer på tur.


  • Redusert appetitt
  • Unormal tørste
  • Plutselig vekttap
  • Stadig oppkast eller brekninger
  • Diaré (løs mage) eller forstoppelse (hard/ingen avføring) over 3+ dager
  • Tisser ofte eller med vanskelighet/smerte
  • Blod i avføring eller urin
  • Unormalt mye utfold fra nese eller øyn
  • Hyppig hoste, nysing eller unormal pustin/pesing
  • Ustø eller rar gange, halthet eller svimmelhet
  • Unormal kløe, tydelig irritasjon
  • Plutselig og/eller veldig sterk og dårlig ånde
  • Klumper i og under huden
  • Ellers åpenbare ting som blødninger, kutt, sår etc.

AKUTT FØRSTEHJELP:

Generelt sett praktiserer man gjerne førstehjelp på hund etter samme drill som på mennesker. Nemlig «ABCDE-drillen». Dette omfatter å sikre frie luftveier, sjekke for blod og at blodsystemet fungerer og behandle skader i rekkefølgen satt av ABCD.

Denne drillen kjenner sikkert mange til, men for hunder går dette som følger:

A-B-C-D-E drill for hund

A – Airways (luftveier)

B – Breathing (respirasjon)

C – Cirkulation (sirkulasjon/blødninger)

D – Disabilities (bevissthet, ledd, nevrologi)

E – Exposure/environment (oversikt, beskytt fra omgivelser, varme)

Man følger prinsippet «head to toe, treat as you go» på hvert enkelt punkt. Dette omfatter å sikre frie luftveier, sjekke for blod/blødnigner og at blodsystemet fungerer og behandle skader i rekkefølgen satt av ABCD.

This image has an empty alt attribute; its file name is Presentation1.png

A – Airways
(luftveier)

Sikre frie luftveier. Om hunden ikke puster, se etter blålig tunge og blodsprengte øyne.

Fjern eventuelle fremmedlegemer fra munnen og halsen, og om du ikke finner noe – rist hunden kraftig opp og ned med hodet ned mot bakken. Heimlich manøver kan også brukes. Skaff hjelp.

HLR –Små hunder

1. Legg hunden på høyre side.
2. Plasser en hånd der spissen på albuen møter brystet, legg den andre hånden på motsatt side.
3. Press sammen brystkassen ved å trykke hendene mot hverandre.
4. Trykk ca. 30 ganger med en hastighet på 100-120 kompresjoner/minutt (prøv å holde tempoet til låten «Stayin’ alive» – dette gir 120 kompresjoner/min).
5. Blås så to ganger inn i dyrets nese. Strekk hundens hals, dekk nesen med munnen din og blås inn luft til brystkassen hever seg. Husk at du ikke skal blåse for mye luft inn i små lunger. Gjenta.

HLR –mellomstore og store hunder

1. Legg hunden på høyre side.
2. Sett deg på kne bak hundens rygg og plasser hendene litt bak og over hjertet.
3. Trykk ned brystkassen med strake armer. Trykk hardt, men forsøk å ikke brekke ribbein.
4. Trykk ca. 30 ganger med en hastighet på 100-120 kompresjoner/minutt (prøv å holde tempoet til låten «Stayin’ alive» – dette gir 120 kompresjoner/min).
5. Blås så to ganger inn i dyrets nese. Strekk hundens hals, dekk nesen med munnen din og blås inn luft til brystkassen hever seg. Gjenta.

B – Breathing
(respirasjon)

Observer pust. Se lytt og kjenn på brystkassen. Se/kjenn etter brystskader, skadde ribben og lytt etter uregelmessigheter i pusten. Oppretthold frie luftveier.

C – Cirkulation (sirkulasjon/blødninger)

Behandle store blødninger så godt du kan. Undersøk at hjertet slår/puls. En normal, voksen hund har en hjertefrekvens på mellom 70-130 slag per minutt. Et tips er å regne hvor mange slag hundens hjerte slår på 15 sekunder og siden gange dette med fire (multiplisere). Valper og veldig unge hunders hjerterytme kan komme opp i 200 slag per minutt. En redd og stresset hund har også en raskere frekvens.

Det enkleste stedet å finne hundens puls er helt opp i nedsenkningen lengst bak på buk, oppi lysken om du vil. Det viktigste er å få bekreftet at hundens hjerte slår omtrent riktig antall slag i minuttet og at hjerterytmen er sterk.

Ta en hudfoldstest (sjekk grad av kapillærfylning). Observer hvor fort huden går tibake på plass igjen. Sjekk også slimhinner.

Utbedre alle bandasjer om nødvendig.

D – Disabilities (bevissthet, ledd, nevrologi)

Reagerer hunden? Sjekk om hunden reagerer på tiltale eller på smerte. Spjelk og behandle åpenbare brudd eller lemmer som er i unormale vinkler. Stabiliser skader for eventuell frakt til dyrlegevakt. Stoppe blødninger, spjelke bein osv. Bruk snutebånd.

E – Exposure/environment (oversikt, beskytt fra omgivelser, varme)

Har hunden andre skader? Er den nedkjølt eller for varm? Få kontroll på omgivelsene. Her gjelder «head to toe – treat as you go» prinisppet. Uundersøk hele hunden og behandle skader etterhvert som de oppdages, hold alltid øye med puls og pust.

Beskytt hunden mot varme eller kulde. Kle den inn i et teppe eller kjøl ned med en våt håndduk. Revurder så alle steg ovenfor.

Legg hunden i sideleie og sørg for åpne luftveier. Varsle, om dette ikke er gjort allerede. Undersøk så omgivelsene etter nyttig informasjon, som f.eks tegn på noe giftig hunden kan ha spist, om du er ved en bilvei eller liknende.

Kom deg så til dyrelege, så fort og trygt som du klarer.

BEHANDLING AV SKADER

Kuttskader:  

Ved små sår og kuttskader renser man såret med pyrisept eller medisinsk saltvann, som man begge deler kan kjøpes på apoteket. Det viktigste er å skylle sår godt. Dersom du ikke har de overnevnte produktene, kan du koke du opp en liter vann med 9 gram salt i og kjøler det ned før bruk. Dette blir noenlunde det samme som saltvannet du får fra apoteket.

På mindre kutt kan også «blodstopp», slikt som du bruker ved klipping av klør, fungere. Forbind alltid kuttet uansett, så beskytter du mot skitt og lort.

Potekutt eller kutt på labbene og beina er mest vanlig. Hvis såret spriker mer enn en centimeter må det nesten alltid sys. Friskt vev kan dø om det ikke blir sydd innen 8 timer. Kom deg til dyrlege så fort du kan. Jo før, jo bedre. Uansett type kutt bør du for all del ikke sy dette selv med mindre du har kunnskapene på plass. Det kan gjøre vondt verre.

Litt gasbind og sportstape, eller eventuelt en elastisk hundebandasje hjelper veldig når man skal forbinde såret. Eller har jeg alltid med meg et par potesokker i førstehjelpsutstyret til hunden, da disse hindrer at sår på potene blir skittent.

Dersom et kutt blør kraftig, bør man forsøke å legge press på såret og gjerne forbinde kuttet med en tøybit, et belte eller linkende for å holde press. Det kan være nødvendig å holde press på såret over lang tid for å dempe blødningen. Kom deg til dyrelege så fort som mulig!

Pulserende blødinger:

Om hunden din har fått en blødning som spruter eller pulserer, så er dette på grunn av en av at en arterie er truffet, blodet vi da ha en klar og rød farge.

Dersom et kutt blør kraftig, bør man forsøke å legge press på såret og gjerne forbinde kuttet med en tøybit, et belte eller linkende for å holde press. Det kan være nødvendig å holde press på såret over lang tid for å dempe blødningen. Kom deg til dyrelege så fort som mulig! I alvorlige tilfeller må man kanskje også sitte og holde press på stedet hvor det blør med to fingrer.

Trykkbandasje:

Før man legger på en trykkbandasje må man sikre, holde fast og gjerne snutebinde hunden. Så kan en bruke en hardt rullet kompress, enkeltmannspakke – eller det man har for hånd mot såret og trykke til blødningen stopper. Bandasjer så rundt såret og hold presset.

Bandasjen skal sitte så stamt at den stopper blødningen, men ikke blodtilførselen. Det er viktig å lette på bandasjen jevnlig, gjerne hvert 15minutt og minimum hvert 30mintt. Om såret fortsatt blør må man bandasjere mer, og om mulig holde konstant press på det, holde kroppsdelen hevet og komme seg til dyrlege fort som fy.

Bruddskader:

Bruddskader kan være kinkige. Det har jeg selv opplevd med egen hund. Hunder er veldig god til å kompensere for smerter, så det kan være vanskelig å oppdage skadde tær eller liknende. Men ta en skikkelig sjekk, og kjenn på alt av bein, så er det letter å oppdage. Hunder pleier vanligvis å dytte fra med potene om du strekker ut beina deres og dytter dem på poten, så om de ikke gjør det er det i hvert fall muligheter for muskel eller leddskade.

Det første man gjør er å sjekke om bruddet er åpent eller lukket. Har hunden et åpent brudd må man også kontrollere om såret er tilgriset og om nødvendig rense det som beskrevet ovenfor.  Er det mye skitt i såret kan det vaskes med ferskvann om ikke annet er tilgjengelig.

Et hot tips er å fylle en brødpose med vann, for så å klippe et lite hull i et hjørne. Når du da presser på brødposen har du noe å spyle med. Det beste er likevel å bruke saltvann i sprøye eller flaske med spurtetut.

Uansett brudd skal det spjelkes for å holdes stabilt. En hund med brukket bein må bevege seg minst mulig og må bæres. Det er derfor fordelaktig at hunden din er vant til å bli båret og håndtert.

Forgiftning

Det er ikke alltid lett å se hva som ligger og lusker i busker, gress og kratt. En vanlig årsak til forgiftning er selvsagt huggorm, men dette er ikke det eneste som kan forgifte en hund. Bolledeig, sjokolade, husholdningskjemikalier og giftige planter er andre vanlige årsaker til forgiftning hos hund. Ifølge veterinærene jeg har pratet med når jeg skrev dette, er det visst ikke unormalt at hunder kommer til veterinæren etter å ha drukket frostvæske eller sterke vaskemidler beregnet for bil og båt.

Mye av dette kan forebygges. Enkelt og greit, så bør ikke slikt stå tilgjengelig for hundene. Sett det vekk i skap eller i høyden, og hold hunden unna når en skal fylle frostvæske eller vaske bilen.

Er man usikker på forgiftning bør man alltid ringe veterinær eller giftinformasjonssentralen, som kan nåes på 22591300. Sørg for å ha eventuell emballasje for hånden, slik at du kan gi ytterligere informasjon til dyrlege eller giftinformasjonssentralen.

Huggormbitt: 

Viktigst ved huggormbitt er at hunden holder seg mest mulig i ro, slik at ikke giften spres i hele blodsystemet mer enn nødvendig. Så må man komme seg til dyrelege i en fei. Om nødvendig bærer vi hunden til veterinæren.

Har man et stort skjerf, en tarp eller noe å bære hunden i, kan man lage en stor fatle eller en «hengekøye» til hunden og knyte bak nakken på seg selv, da klarer man stort sett å bære hunden på magen et godt stykke.

Er man et stykke fra veterinær kan man gi Kortison tabletter. Behandling med Kortison er litt omdiskutert, men ved bitt i hode og hals region kan i hver fall behandlingen bidra til minde hevelse slik at hunden får puste.

Insektbitt og allergiske reaksjoner: 

Når hunder blir stukket av veps, så skjer dette stort sett i ansiktet og på hodet. Noen hunder kan få en reaksjon på dette og hovne opp. Om dette skjer, kan det behandles med Kortisontabletter, og dette fungerer stort sett bra. Behandles ellers som et vanlig insektstikk på mennesker, eller så kan man ta kontakt med veterinær om en er i tvil.

Drukning:

Som nevnt i tidligere innlegg, så bør hunder alltid ha redningsvest. Men hunder kan være vrange av og til, og om uhellet skulle være ute kan man måtte gi livreddende førstehjelp som følge av drukning også.

For å få vann ut av lungene kan du løfte hunden opp etter bakbena og dunke den på brystkassa. Få hjelp om du ikke klarer det selv.

Om hunden har vært i kaldt vann, så må man sørge for at den ikke blir ytterligere nedkjølt. Ikke varm hunden opp for fort, det kan gi sjokk. Men pakk den godt inn i et teppe, med varmeflaske eller noe annet du har for hånden.

Sjokk:

Symptomer på sjokk er bleke slimhinner, økt hjerte og pustefrekvens, utydelig puls og kalde labber. Er man i tvil kontakter man dyrlege. Om man kan konstatere at hunden er i sjokk, så bør man komme seg til dyrelege så fort som mulig. Er hunden bevisst og responderer, kan det være lurt å gi den væske.

Magedreining/mageutvidelse:

Magedreining er noe jeg har opplevd noen ganger. Det gikk flere ganger bra grunnet rask behandling hos dyrlege, men jeg har også opplevd at det ikke har gått bra, da på nattestid og uten at det ble lagt merke til.

Magedreining er ganske livstruende, og kanskje de verste situasjonene jeg har opplevd med hunder. Det rammer oftest store hunder, og gjerne hunder med ganske dyp og markant buk. I noen tilfeller kan magesekken rotere rundt sin egen akse, og dette stopper blodtilførsel til vitale organer og gir en livstruende sjokktilstand. Dette er da magedreining. Den helt sikre årsaken til dette fenomenet er ikke kjent, men man tror at det kan henge sammen med overspising, fôr som gjæres i magesekken, overdrevet inntak av veske – eller kraftig mosjon rett etter fôring. Symptomene kommer kjapt.

De vanligste symptomene er:

  • Uro
  • Brekninger uten oppkast
  • Hevelse i fremre del av buken/bakre del av brystkasse
  • Nedsatt almenntilstand, svakhet, svak puls, sjokk og pusteproblem
  • Hunden hiver etter pusten og sliter åpenbart med smerte og pust

Det beste, og egentlig det eneste alternativet med veldig godt utfall, er å komme seg så fort en kan til dyrelegevakt eller dyrelege. Å behandle dette selv er veldig komplisert og går sjelden bra.

Men, om en har umulig for å komme seg til dyrelege må en punktere magesekken. Dette gjøres ved å stikke en nål eller noe annet tynt og spisst inn der magesekken (magen ser ut som en oppblåst ballong ved magedreining) er størst på høyre side, bak siste ribben. Det er veldig viktig at du ikke stikker noe sted på venstre side av hunden, da hjerte og andre viktige organer ligger der.

Det beste er å bruk en steril kanyle, men tilstanden på hunder vil rast bli svært alvorlig ved magedreining, så her gjelder det å handle raskt med det du har. Det er viktig å poengtere at dette er siste utvei for å redde hunden, og at det uansett på veldig raskt til dyrelege etter at dette er gjort.

Den eneste grunnen til at jeg forklarer dette her, er fordi vi er innforstått med at mange som kommer til å lese denne artikkelen vil ofte være langt vekke fra allfarvei med hunden sin på tur.

Øyeskader:

Symptomer på øyeskader er: rennende/røde øyne, kniping og hyppig blunking eller forandringe/forskjeller i pupillene. Mye og hyppig puss i øyekroken kan også være et tegn på øyeskade.

Alle øyeskader bør tas alvorlig og undersøkes av veterinær. Om noe har rammet kun ett øye, så er det som oftes mer alvorlig om du har symptomer på begge øynene, men det er ikke en regel uten unntak.

Som behandling kan du rense og skylle øyet. Sørg også for at hunden ikke får mulighet til å klø seg eller forverre det, gjerne ved bruk av krage.

HUSK! Hunder kan også bli påvirket av sterk sol eller bli snøblinde. Sterk vind er heller ikke bra i lengden. Det finnes både skibriller (Doggles) og solbriller til hund. Norske redningshunder, Forsvaret og Politier bruker slike briller til mange ulike formål på sine tjenestehunder – ikke uten grunn.

Kloskader:

Om hunden skadre klørne eller de brekker, så skaper dette både trøbbel og stort ubehag for hunden. Det er ikke så mye å få gjort med det, men det bør desinfiseres og pakkes inn. Gjerne da med bomull mellom tærne, bandasje rundt poten og elastisk bandasje for å beskytte. Ta gjerne en potesokk på også. Ved brukne klær eller tær bør man alltid besøke veterinæren.

Våteksem:

Våteksem, også kalt «hot-Spot», er ganske vanlig blant hunder. Det er en akutt og overfladisk infekjson i huden som oppstår på lokale områder på hunden. Våteksem ser forekommer oftest som klissete, ømme områder i huden med sammenfiltret pels. Det væsker gjerne fra hundens hud, og huden er rød og irritert. Ofte blusser våteksem opp over en natt og kan klø og gi stor smerte. Typiske områder for våteksem er kinn, nakke/hals, rygg, lår og halerot.

Slike infeksjoner kan ramme alle hunderaser, men er mest vanlig hos hunder med lang og/eller tett pels. Tett, flokete og fuktig pels er ofte en grobunn for våteksem.

Våteksem kan foråsakes av parasitter, lopper, lus og midd. Allergier eller tett, lang, fuktig og ustelt pels er også vanlige bakenforliggende årsaker.

Det enkleste en kan gjøre for å forebygge våteksem er å holde pelsen velstelt, tørr og fri for floker. Bruk gjerne luskam og sørg for at hunden ikke er plaget med parasitter (lopper, lus eller flått). Små sår kan også være en begynnelse på våteksem, så de bør behandles snarest for å unngå at det blusser opp.

Om man behandler våteksem tidlig, kan man stoppe det og få ned betennelsen ved å barebere bort pelsen hvor problemet ligger, vaske med klorhexidin (tynn blanding), for så å dekke til såret.

Veterinær bør kontaktes dersom infeksjonen spres eller hunden har betydelige smerter. Våteksem kan gjøre veldig vondt fun hunder, så det er ikke uvanlig at det er nødvendig med beroligende medisin før barbering og behandling.

Hunder som stadig får tilbakefall av våteksem bør utredes for å finne den bakenforliggende årsaken og for å forhindre nye tilfeller.

Livmorbetennelse og urinveisinfeksjon:

Symptomer:

  • Opptrer ofte noen uker etter endt løpetid
  • Økt drikkelyst
  • Økt urinering
  • Nedsatt matlyst
  • Oppkast
  • Slapphet
  • Utflod (ikke ved ”lukket” livmorbetennelse)

Oppsøk veterinær. Hunden må antakeligvis få antibiotika og behandling.

http://video.tu.no/k9-heromov

KILDER

Tryggers, Y. (2010). Førstehjelp – når ulykken er ute. Häftad, Svenska: Canis Academy AB

Stai, M. Dyreklinikk.no – Dyrelegehjelpen, for veterinærer. Dyrlegehjelpen – oppslagsverk. Hentet fra Dyrelegehjelpen, Veterinær og: https://www.dyreklinikk.no/tags/dyrlegehjelpen/

AniCura Norge, Anicura Group. Førstehjelp på hund. Hentet fra:https://www.anicura.no/fakta-og-rad/hund/forstehjelp-pa-hund/

Dahl, S., Hønefoss Dyrehospital. Førstehjelp. Hentet fra: https://www.dyrehospital.no/dyreforum/helsebiblioteket/forstehjelp

See. A. (2011). Perth Vet Emergencies – First Aid Book. A Common Guide To Pet Emergencies. English: Perth Vet Emergency; Perth, Astralia.

Dyreklinikk.no – Landets dyreklinikker på nett. Helse og sykdom. Hentet fra: https://www.dyreklinikk.no/stell-av-kjaeledyr/hund/helse-og-sykdom/

Martell S. Agria Dyreforsikring (14 juni 2013). Førstehjelp for hund. Hentet fra: https://www.agria.no/hund/artikkel/sykdommer-og-skader/forste-hjelp-for-hund/

Monteiro, M. (2011). The Safe Dog Handbook: A Complete Guide to Protecting Your Pooch, Indoors and Out. English, Los Angeles, USA: Crestline.

American Red Cross (2018). Cat and dog Firs Aid [Online Course]. English: American Red Cross.

Norsk Kennel Klubb, Norges Veterinærhøgskole & Smådyrpraktiserende veterinærers forening. Nøkkelen til førstehjelp? – Hefte.

Norsk Kennelklubb og Agria Dyreforsikring. Hurtiguide – hefte.

Norsk Kennelklubb. Helse. Hentet fra: https://www.nkk.no/for-hundeeiere/helse/

Mattilsynet (16.04.2019). Dyr og dyrehold. Hentet fra: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/

Ølberg, H. Aktia. Førstehjelp for hund – PDF. Hentet fra: http://www.akita.no/SU/Foerstehjelp%20for%20hund.pdf

Forsvarets Hundeskole

Hestavangen Dyreklinikk

Livgardets Hundtjänstenhet

Åsnes Expedition Amundsen 2020 – Rapport fra Team Åsnes-Fjellsport

Sur vind river tak i kroppen. Hetten trekkes godt over hode og snøres sammen. «Nok en motbakke.», sukket jeg i mitt stille sinn. Det er mørkt. Kroppen er sliten etter 12 timer på ski med pulk. Pulken er noe lettere enn ved start, men veier likevel mere enn 40 kg. Kroppen vil bare sove. «Krype i en varm sovepose. Det hadde vært digg.», tenkte jeg. Det er tross alt flere timer siden midnatt. «Smågodt? Nei takk. Selv ikke sjokolade. — Vil bare sove.» I sidesynet ser jeg små fjellbjørker passere sakte forbi. Innimellom dukker det opp noen hytter. Først en sort tømmerhytte. Deretter en rød. «Åh, den hytta var stor!», tenkte jeg. Jeg skvetter nesten til og flytter hodelykta raskt etter for å se bedre. «Nei, det er ikke noe hytte der.», sier jeg til meg selv. Vi er på 1300 meters høyde, midt på Hardangervidda. Det er konkurranse. Ikke bare mot andre, men først og fremst en konkurranse mot deg selv, været og naturen. Det er Åsnes Expedition Amundsen 2020.

Les mer »

Livreddene førstehjelp på tur

Kan du det som trengs, om uhellet skulle være ute?

Alt handler om å være litt forberedt. Helst gjennom planlegging før turen og fornuftig pakking av sekk. Om man da i tillegg har drillet litt førstehjelp og er utstyrt til å få kontakt med nød-etatene, så er man i hvert fall litt forberedt om uhellet skulle være ute.

Les mer »

Håndtering av Hypotermi

I situasjoner der man møter utfordringer knytt til nedkjølte pasienter, er det viktig å ha litt kunnskap om de viktigste prinsippene for hvordan man skal håndtere dette. Dette er like aktuelt for oss privat, når vi ferdes i vinterfjellet som for profesjonelle redningstjenester og guider.

Les mer »

Dekktrening på 1-2-3

Kom i gang med dekktrening på 1-2-3.
Alt du trenger å vite for å kommer i gang med dekktrening. En fantastisk treningsform for ekspedisjoner og ski generelt.

Les mer »

Å sove på en fjelltopp

Utsikten ser ut som et maleri. Store fjell som skyter opp fra fjorden, og flere forskjellige farger som kaster seg hen over himmelen. Jeg hadde uten tvil kunne trodd at dette ikke var ekte, hvis jeg hadde sett et bilde, når jeg satt hjemme i hagen i Danmark. Men heldigvis står jeg her nå. Den eneste lyden jeg kan høre, er lyden av vinden som suser rolig. Og ja, så selvfølgelig også Matias som holder på å kravle ut av teltet.

Les mer »