fbpx

5 tips til å gå effektivt i motbakker med skifell!

De fem grunnleggende pilarene for hvordan man skal gå motbakker med skifell under skiene! En virkelig smart, dyktig og erfaren skiguide ville sikkert sagt at det finnes rundt 20 grunnregler, men vi holder oss til 5stk for å gjøre det så konkret som mulig. Se på disse fem tipsene som de grunnleggende pilarene for hvordan man skal legge et godt skispor, og anvend dem som en sjekkliste for ting du burde huske neste gang du går på tur i fjellet.

Del artikkel:

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Email

Legg et sivilisert spor som ikke tar livet av deg eller partnerne dine

Har du noen gang gått på «topptur» med de der folkene som smeller opp hælløfteren, åpner opp all lufting i den nye Gore-tex jakka og setter avgårde i rakett-tempo rett opp fjellsiden?!

Vi kjenner vel alle til det her, på en eller annen måte. Plutselig ender vi med «teknisk pause» etter 150 meter, fordi noen er for varm, kanskje blir det gjentatt fikling med hæl løfterne oppover fjellsiden i tillegg til unødvendig kronglete og tunge kick-turns når det blir bratt. Det blir ofte pauser for å gispe etter luft, etter hver eneste kneik man møter på, og når man omsider kommer på toppen av fjellet er man gjennomsvett og kjenner både melkesyren og hodepinen bygge seg opp til eksplosjon.

Hvorfor vil vi oss selv så vondt? Det er spørsmålet. For å gå opp fjellsider på den måten er fullstednig unødvendig, og vi kan garantere deg at om du tar tiden på deg selv, så vil du kunne gå lettere og vel så raskt opp fjellet om du velger et slakere spor.

Lytt til erfarne fjellfolk

Det er ikke uten grunn at de solbrune og spreke 60åringene, som guider utallige tusen høydemeter hver uke, velger å gå ganske slakke skispor og nekter å ta i bruk hæl løfteren med mindre de må! Har du noen gang tenkt over hvorfor rando-race bindingene ikke har det høyeste nivået av hæl løfter?

Ungdomsmot er bra, men når det kommer til å gå trygt og effektivt i fjellet, så er de eldste eldst. De gamle vise skiguidene, fjellguidene og fjellfantene sparer kruttet til nedkjøringen. For all del, om du vil sprinte opp motbakken for treningens skyld, så gjør det. Men om du skal gå flere dager på rad i fjellet, så vil du være tjent med å følge de 5 rådene vi kommer med nedenfor her!

Det handler om å være litt lur, spare energien til det som er moro, å legge skispor som ikke sprenger turfølget og holde seg til et spor som er trygt, jevnt og minimerer risiko. Å legge et godt spor opp fjellet er en kunst, og denne kunstformen burde dyrkes!

Tryggere topptur

Her får du noen enkle, konkrete og gode tips til hvordan du kan jobbe i felt for å finne trygge ruter opp på fjellet. Det er ikke alltid enkelt, men er strengt nødvendig for å holde seg trygg og for å få god skikjøring. Det viktigste er uansett at det kommer flere skidager, og at man kommer seg trygt hjem igjen.

De fem grunnleggende pilarene for hvordan man skal gå motbakker med skifell under skiene!

En virkelig smart, dyktig og erfaren skiguide ville sikkert sagt at det finnes rundt 20 grunnregler, men vi holder oss til 5stk for å gjøre det så konkret som mulig. Se på disse fem tipsene som de grunnleggende pilarene for hvordan man skal legge et godt skispor, og anvend dem som en sjekkliste for ting du burde huske neste gang du går på tur i fjellet.

1. Minimer eksponering

Først og fremst, så er kanskje noe av det viktigste vi gjør i fjellet nettopp å minimere risiko og eksponeringstid for farer. Nå man skal legge skispor i bratte motbakker, så handler dette selvsagt om å minimere eksponeringstid for snøskred. Men også sprekker, skavler, overhengende fare, andre ski kjørere, snø som faller fra trær og steinsprang. Alt som kan skade oss, eller som er veldig, veldig irriterende å få i hodet eller stå fast i.

Før man drar på tur, så kan man gjerne også planlegge litt. Les i «toppturboka» og se på rutebeskrivelsene. Spør deg selv: «hva er det som kan ta livet av med på denne turen, og hvordan?». Når du har svaret på dette, så vet du også hva du skal unngå! Dette er også en prosess man gjerne kan gå igjennom når man står på flat mark og ser opp på fjellsiden man skal gå opp. Identifiser terrengfeller, løsneområder og skredterreng – for så å unngå dette.

Se for deg at du, sammen med turfølget ditt, ser på en fjellside og vurderer terrenget som så komplekst at det er vanskelig å finne en trygg rute. Er det da i det hele tatt noe poeng i å gå opp den siden, om det kan finnes tryggere alternativer ikke langt unna?

For de som er kjent med ATES/KAST terrengklassifisering, så kan man kanskje gjennkjenne dette som klasse 2 terreng bare på det lille vi skriver her. Og hva betyr det? Har gruppa kapasitet, kunnskap og grunnlag til å håndtere dette?

Husk at eksponeringstiden vår på vei opp fjellet kan strekke seg til timer, i motsetning til nedkjøringer, som kan måles i få minutter. Å kjøre fort under en skavl på 1-2 sekunder, er noe helt annet enn å gå i oppoverbakke under den i 90 minutter!

2. Effektivitet

Når du har plukket ut områder som er mindre utsatt for snøskred, kan du prøve å koble disse sonene til et konsistent, lavere vinklet terreng som gjør at du kan opprettholde et relativt slakt og effektivt spor. Ha som mål at sporet ikke skal være brattere enn 12-15 grader.

HVA!? Bare 12-15 grader, tenker du kanskje? Faktisk er dette temaet noe som skaper oppsiktsvekkende mye diskusjon i ulike skimiljø. Og selv om mannorexiske rando-race kompiser kan løpe opp 22graders spor i fjellsidene, så betyr ikke det at det er fornuftig. For de fleste av oss, så vil det å droppe hæl-løfteren og gå slakkere spor lønne seg stort. Spesielt fordi man sparer mye energi, holder pulsen nede, svetter mindre og får mindre melkesyre. Altså det er jo ganske digg når man vil ha krefter til nedkjøringen, eller?

Perfekte, slake og fine spor.
Foto: Crister Næss

Å legge et slakere spor, tillater deg å kommunisere mer effektivt med de du er på tur med også. Ikke minst, så slipper man å stable alle over hverandre, fordi man må vende og sikksakke over hverandre hele tiden. Vi vet at dårlig kommunikasjon er en av hovedårsakene til skredulykker, så å gå slakt og å holde et tempo som gjør at alle har overskudd nok til å kommunisere – det er bare fornuftig! Om man går så bratt/fort at folk ikke prater, så går det på bekostning av kommunikasjon og overskudd!

Et slakt spor, i gentleman/gentlelady tempo gjør at vi slipper pesing og hyppig bruk av hælløfter. Visste du at man i gjennomsnitt bruker nærmere et halvt minutt hver gang man fikler med hælløfteren? Gjør det 6-7 ganger med folk bak deg på vei opp en liten skråning, så kan du være sikker på at folk begynner å bli irritert. Gå heller et jevnt, slakt og sikkert spor og hold en jevn rytme. Det er det beste for alle.

Og hva ødelegger ikke god rytme og kommunikasjon mer enn kick-turns? Ingenting. Lær deg for all del denne måtene å vende på, men gjør alt du kan for å unngå å måtte gjøre det. Spesielt om det blir bratt.

Å gjøre kickturns på skare, i et brattheng, vi har alle gjort det? Vil vil gjøre det mer enn nødvendig? Neppe. Så hvorfor gjøre det når det er bedre forhold da? På en perfekt pudderdag, med bluebird og strøkne forhold er det runde, slake, fine buer og spor som gjelder. Det er veldig mye mer effektivt enn kick-turns, garantert!

Gjør lange, konsistente seksjoner når du gå sporet og legg i en avrundet sving når du trenger å unngå brattere terreng, fare eller å koble til en annen del av skråningen med lav eksponering og lav vinkel.

Vil du ha fasiten på den magiske brattheten på sporet? Det finnes ikke en.

Den ideelle sporet gjør at gruppen din ikke sliter seg ut ut og heller tenker på øl, pudder og andre skirelaterte tanker. Det er et spor som gjør at du ikke hører skikompisne dine banne og steike bak deg, når de kjemper seg opp bratte seksjoner. For å gå et ideelt spor, så for all del styr unna å bruke hælløfteren! Hold hælløfterne nede og gå så bratt som komforten tillater. Hælløftere vil friste deg til å lage et spor som er for bratt. Etter hvert som sporet pakkes ned, blir det mer glatt.

3. Samle informasjon

Ethvert «ekspertspor» bør også maksimere mulighetene for å samle observasjoner som snødekket, se på terrenget og generelt samle informasjon. Hvis en omvei noen hundre meter tillater deg å grave en «quickpit«, eller på annen måte få relevant/tilsvarende informasjon om snødekket som der du har tenkt å kjøre ned på ski, så er det verdt det. En turkamerat kan til og med gjøre en kjapp kompresjons-test.

Snøprofiler, kjappe spadetester, raske «quickpits» og alle andre ting man kan gjøre for å få mer informasjon om snødekket er svært nyttig!
Foto: Crister Næss

Ofte startet vi turen med noen parametere skrevet ned i notatboken vår. Er vi for eksempel bekymret bekymret for at det kan være vindpåvirket snø eller fare for brudd-forplanting, så kan vi prøve å legge sporet igjennom tilsvarende men likevel trygg del av aspektet vi planlegger å kjøre, så har vi langt mer nyttig informasjon før i når toppen..

Ditt «ekspertspor» holder deg tryggere, friskere i beina og nå klokere for den kommende avgjørelsen og nedkjøringen. Godt jobbet!

4. Kommuniser og ha det gøy!

Vi har det gøy, ikke sant? Å hamre oppoverbakke med høy puls og hælløfteren på topp etterlater ikke ofte mye båndbredde til prating, kommunikasjon og moro. Spesielt på en ukes lang hyttetur, kan vi komme unna med en dag eller to av det, men det krever et eksepsjonelt skikkelig god trent team for å holde på slik i en uke. Hva om det dumper 50cm i morgen? Er det ikke litt greit å ha muligheten til å stå på ski da, istedenfor å ligge langflat med støl kropp?

Et pust i bakken for å se litt på terrenget, diskutere med turkameratene og for å få sunn kommunikasjon skader aldri.
Foto: Sverre Hjørnevik

Hvilestopp, avgjørelsespunkter og observasjoner kan skje på mer eller mindre vakre steder. Når det er mulig, gjør det til et fint, flatt område hvor alle kan henge og nyte. En gruppe på seks, strukket ut i en brattere skråning i tett skog – det er ikke så kult!

Å holde god stemning letter også kommunikasjon. Å velge et avslappet, hyggelig sted å stoppe, eller et sivilisert tempo, holder samtalen i gang. Dette kan være kritisk under en morsom historie, men det er også viktig for å opprettholde riktig kultur for teamarbeid og delte observasjoner.

5. En mester avslører det i alle sine handlinger

Før du river av fellen, låser hælene (eller ikke), trør inn i splittbrettet eller tar den endelige avgjørelsen – snu deg rundt og nyt den elegante, smidige, nøye utformede ruten som tok deg til topps. Sporet skal helst se ut som om noen bare kom flytende oppover fjellsiden på et magisk teppe av visdom, erfaring og salinge opplysninger.

Gjør sporet ditt til en signatur, en representasjon av mestring. Du bør se nedover fjellet og legge merke til at flere og flere aktivt velger sporet ditt, frofor det alternative og bratte sporet fyllt med oppakst og kick-turns!

Strøkne linjer og ferske spor i snøen. Nesten som et kunstverk, hvor skisporene representerer kvalifiserte og nøye utvalgte penselstrøk.
Foto: Sverre Hjørnevik

Kort fortalt, vær stolt av sporet du legger. Folk skal føle seg avslappet, tryggere og stoka etter at de har fulgt sporet ditt.

Og nå, raskt, før jokerne bak deg henter deg inn, sjekk inn med teamet, lås bindingen og høst varene. Velkommen til paradis!

13 tips til bedre orientering.

De færreste av oss legger ut på tur i vinterfjellet når været er dårlig og sikten elendig. Og det er nok noe vi skal være litt forsiktig med. Det er nemlig risikabelt. Når naturen viser muskler og lar kreftene slippe fri, er det best å tenke seg om.

Likevel. Vi bor i et land med mye vær og mange fjell. Hvis vi bare skal dra på tur når sola skinner, så blir det ikke mange turene på oss. Vi må våge oss ut også når været er halvgodt. Da får vi behov for å kunne finne fram med kart og kompass. Her er 13 tips om kart og kompass til deg som ferdes på ski i i høyfjellet om vinteren.

Les mer »

Hva skal du ha i topptursekken?

Litt ekstra klær, hodelykt og ekstra batteriet til skredsøker er noe som bær være med i topptursekken, men hva trenger man ellers da? Vi spurte Tindevegledere, guider og diskuterte i vårt ekspertteam for å finne fram til hva som bør være i sekken. Her får du våre råd og tips om topptursekk og hva som bør være i den.

Les mer »

Guide til fjellskisko

Få ting er like ødeleggende for ski-opplevelser som dårlig skotøy.

Altså når foten sier «nei-takk» på grunn av gnagsår, fuktighet eller vondt. Sko må derfor prioriteres som en særs viktig del av ski-opplevelsen! Her er vår guide til fjellskisko.

Les mer »

Fjellvettreglene

Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør. Derfor er dagens fjellvettregler lagt opp som en læringssirkel: Fra planlegging, til møte med turgruppen og dagens forhold ute. Deretter justering av planene ut i fra det som møter oss på selve turen. Godt fjellvett handler om refleksjon.

Her får du en full gjennomgang med tekst og innhold i stor grad fra skaperne av de nye fjellvettreglene (2016), Røde Kors og DNT.

Les mer »