Lurer du på hva «Spenn», «Taper», «Rocker» og alle andre begrep betyr?

Ikke noe problem! Vi har laget en inngående forklaring på hva dette er og hvilken funksjon det har for skiene.

LES OGSÅ: Slik lagrer du skutstyret ditt på sommeren, Teknisk informasjon, montering og datablad

 

SPENN OG STIVHET

Spenn kalles gjerne også «camber» eller «kammer» – og kommer av ordet «chamber». Stivheten og fordelingen av spennet i ski er, i kombinasjon med eventuelt rocker og camber, avgjørende for bruksegenskapene til ski. Spenn er høyden fra underlaget til skisålen, midt på skien, uten belastning. Stivheten på spennet er forholdet mellom hvor mye kraft som må til for å presse skien plan mot underlaget og bøyingen av skien. For å forstå rocker og camber, er det best å forestille seg en ski på en flat, hard overflate med sålen vendt nedover. Tradisjonelle ski har gjerne kontakt med underlaget i tupp- og haleseksjoner mens midten av skien er buet oppover. De to kontaktpunktene korrelerer ofte med de bredeste delene av tuppen og halen på skien. Den delen av skien mellom disse to punktene er i hovedsak skiens effektive kant. En skis virkningsfulle kant er den delen av skien som brukes til å gjøre en sving, det er lengden av kanten i kontakt med snøen når radiusen på skien skjærer gjennom en sving.

Måling av spenn og stivhet?

 

De fleste av våre fjellski er utviklet for optimal bærere- og flyteevne i snøen gjennom et stivt midtparti og avtagende bøyingsmotstand utover mot fram- og bakski. Gåspenn og stivt midtparti gjør at du ikke tråkker skia helt ned når du fører henne framover. Dermed blir friksjonen mot smørelommen nærmest halvert, og du sparer krefter og reduserer mekanisk slitasje på skismurning og kortfell.

I fjellski, toppturski og alpinski måler man ikke spenn på samme måte som i en klassisk langrennsski. Spennet er der for å gi skien ulike egenskaper, avhengig av tiltenkt bruksområde og ønsket kraftoverføring, mer enn for å kunne gi spesifikt utmålt smøresone. Spesielt for fjellski er at godt feste er førsteprioritet. Man må også kunne beregne inn sekk på ryggen, ferdighetsnivå, ulike bruksområder, bruk av fell og eventuelt at noen skal trekke pulk. Dette er så mange faktorer at det blir umulig å beregne spesifikke smørelommer. Målinger har tradisjonelt sett vært foretatt ved å tillegge belastning på skien, i form av kroppsvekt, for presse ned skien og måle seg fram til kontaktflaten mot underlaget. Kontaktflaten under skien med denne tilleggsbelastningen har da blitt smøresonen på skien, for det er den delen av skien vedkommende klarer å bruke med den eksakte kroppsvekten. Slik måling sier derimot bare noe om stivheten i midtpartiet i skien – spennlengden varier etter formen på skien, spennkurven til tre-kjernen og fordelingen av stivheten i skien.  

Camber (spenn) fordeler:

  • Evne til å skjære svinger
  • Presisjon ved carving og kantkjøring
  • Stabilitet gjennom en sving
  • Godt hold på kanten/ godt kantgrep
  • Raskere kantinngrep når du begynner en sving med fremdriftstrykk
  • Bedre styring med høy hastighet på hard og preparert snø
  • God styring og kantgrep når du skråner oppoverbakke (topptur)

Camber (spenn) ulemper:

  • Den effektive kanten søker en fast overflate (ned i snødekket), som betyr at det kan bli utfordrende å styre skien i løssnø.
  • Skiene krever mye mer presisjon og teknikk.  

Se for deg en ny ski på et hardt og flatt underlag. Denne gangen ser formen mer ut som en vannski. Midt på skien berører sålen underlaget, men begge ender er buer oppover som enn banan, vekk fra snøen. Denne formen, som det fremgår av figuren ovenfor, er det skobransjen refererer til som «omvendt camber» eller på norsk, «omvendt spenn» (Reversed Camber). På 70-tallet ble det laget noen få ski på denne måten for å konsentrere skiløperens vekt på midten av skien, for gi veldig enkel styring. Disse skienes glansdager er for det meste over, da de vanligvis ikke har annen nytte enn i bunnløs puddersnø. De har så og si ingen kantgrep og kantkontroll.

Omvendt Camber fordeler:

  • Fantastisk flyteevne i dyp snø. Logisk nok, da de er inspirert av vannski.
  • Perfekt til bunnløse forhold og dyp puddersnø

Omvendt Camber Ulemper:

  • Det er i realiteten ingen effektiv kant, som betyr at carving av svinger svært vanskelig, om ikke helt umulig på varierende underlag.
  • Egner seg dårlig til traversering, hardt underlag eller varierende føre. I realiteten kun en pudderplanke.

 

FORDELING AV STIVHETEN I FJELLSKI

Fordelingen av stivheten i skiens lengde er avgjørende for bruksegenskapene. Den tiltenkte bruken av skien avgjør hvilken kombinasjon av spennkurve og stivhet man bør velge. To ski med tilsynelatende likt spenn han ha helt ulik form og egenskap når skien tillegges belastning og stivheten fordeles i lengderetningen på skien. Med andre ord, hvordan vår kroppsvekt blir fordelt som belastning utover skiens lengde. For å finne den virkelige spennkurven i en ski må man ser på hvordan stivheten er fordelt i skien, som illustrert nedenfor:

 

BRUKSOMRÅDET AVGJØR

 

Som skikjører er det bruket, personlige preferanser og formålet med skien som avgjør hvilken konstruksjon og tenknologi skien bør ha. Det er ikke noen fasitsvar på hva som er helt rett eller helt galt, men Åsnes tar bevisse valg når vi lager ski for å gi en best mulig kombinasjon av konstruksjon og teknologi i skiene. 

 

Gode kjøreegenskaper – jevn spennkurve og mindre stivhet (Kategori A):

 

Ønsker du en ski med best mulig kjøreegenskaper, så er stivt spenn og smørelomme mindre viktig. Da er det viktigst at skien oppfører seg trygt, er lett å svinge og gjerne har rocker og taper. De beste kjøreskiene har gjerne myk framski, myke tupper og ganske lav spennkurve, dette for å få en jevn fordeling av kreftene ut til stålkantene, dette finner du i bredere fjellski, toppturski og alpinski i større eller mindre grad (Kategori A). Torsjonsstivheten i slike ski (hvor vridningsstive de er) kan godt være høy, på tross av mindre spenn. Dette gir god kontroll på stålkantene.

 

Allround ski – stive på midten og myk i tuppene (Kategori B):

 

Om man ikke skal gå med mye oppakning, men ønsker en ski som fungerer til det aller meste, så er en ski som har litt stivt midtparti, moderat høy smørelomme og myk fram- og bakski derfor å fortrekke. Gåspenn karakteriseres ved at skien har en god smørelomme og er stiv på midten. Slike ski kombinerer et sentrert gåspenn, som er godt å ha når man går flatt, med myke tupper som gjør det lett å svinge og løfter skien opp fra dypere snø. Dette er nok karaktereristikkene til den tradisjonelle fjellskien, som både er god å gå med i fjellet, som er lekne og svinger lett (Kategori B).

 

Skal du gå med oppakning og/eller i dyp snø
– velg god bæreevne (Kategori C):

 

Ønsker du en ski for turer med oppakning i ulend terreng utenfor oppgått løype, ofte i dyp snø, er det viktig at du velger en ski med god bære- og flyteevne. Går man med oppakning, skal dra pulk eller vil ha best mulig glid er en ski med stivt midtparti, og stivhet som fordeler belastningen jevnt utover skiens lengde det beste. Slike ski er lengdestive og har markante/høye smørelommer, slik at smøringen holder lenge. Det sies gjerne at slike ski har et markant gåspenn, noe som egner seg godt i preparerte løyper hvor glid også er viktig. Typisk vil dette være smalere fjellski, markaski og ski beregnet for langturer (Kategori C).  

 

NORDISK ROCKER I FJELLSKI

Rocker har de siste tiåret hatt mye å si for utviklingen av ski. Rocker er betegnelsen for at hele eller en liten del av skiens tupper er bøyd oppover. Nordisk rocker ble introdusert som et begrep av Åsnes når vi begynte å produsere fjellski med rockerprofil tilpasset fjellski og nordiske ski for polare forhold. Når du holder en ski med Nordisk Rocker presset sammen, vil de nesten se ut som en vanlig fjell – eller langrennsski. Tuppene på skiene vil berøre hverandre som normalt. Det er når du legge trykk på skiene at den Nordiske Rocker magien kommer fram. Med litt press vil tuppene på skiene løfte seg og avsløre rockeren. Tuppene på skiene vil da løfte seg som på en ekte rocker ski, men holdes så og si skult til du legger press på skien. Hvor kult er ikke det?  

I dypere snø vil Nordisk Rocker hjelpe på stabiliteten. Med lett trykk på skien, vil tuppene åpnes, som igjen vil hindre de fra å synke ned i snøen. Dette sørger for at skien naturlig holder seg på toppen av snøen, samtidig som skien sporer godt på flater og hardt underlag når man vil lange ut. I oppoverbakker vil traversering og stabiliteten opprettholdes, og skiene vil holde seg på toppen av snøen uavhengig av snømengden. Rocker tuppene vil alltid hindre seg fra å synke ned i snøen. I nedoverbakker vil tuppe også holdes oppe, men enda viktigere er det at initieringen av en sving er mye lettere med Nordisk Rocker. Rockeren sørge også for at skien «spiser» mer av underlaget. Dette hindrer hekting på vanskelige forhold og gjør skien lettkjørt. Bruk av Nordisk Rocker tillater at man kan ha mindre innsving i skien, noe som gir lengre svingradius, men gir en fjellski som fungerer både til å kjøre med så vel som til å gå langt med.  

 

Hvorfor Rocker?

 

Så, hvorfor bruker vi rocker i ski? Når skibransjen først begynte å lage rocker i ski var det tiltenkt bredere løssnøski, de ble laget med rocker i tuppene for at man skulle slippe å henge bak i støvlene når man kjørte i løssnø. Rockeren løftet tuppene og gjorde at skiene søkte mer opp av snøen, og bruken av rocker var relativt aggressiv – tenk bananski/vannski. Introduksjonen av rocker gjorde puddersnøen mye enklere å kjøre i og mer tilgjengelig for ferske skikjørere. Det siste tiåret er rocker blitt introdusert til de fleste typer ski, og man kan nå finne dette i alt fra pudderplanker til fjellski.

De mest åpenbare fordelene med rocker:

  • Bedre flyt i snøen. Formen på skien og tuppene vil gjøre at tuppene søker seg opp og ut av dypere snø. Dette betyr også at man gjerne kan velge smalere og lettere ski, men samtidig få den samme gode flyten. Generelt kan man si at rocker har gjort mange ski mye mer allsidige.
  • Rocker gjør at ski blir enklere og morsommere å svinge. Legger du en rockerski på kant vil du se at svingbuen allerede er formet i skien, og sånn sett kan man si at du får en «tjuvstart» på svingen. Dette betyr at man får lettere og raskere inngang i svingen og at skiene føles mindre anstrengt på sving.

 

ROCKER OG SPENN

Rocker kombineres veldig ofte med et tradisjonelt spenn (camber). Dette gjør at skiene blir mer og mer allsidige. Typisk vil en slik ski ha rocker i en- eller begge av tuppene og en oppspent tre-kjerne som gir et spenn sentrert på skien. En slik kombinasjon gjør at en ski vil flyte godt i dypere snø, men samtidig kunne gir responsen fra spennet til å kunne få «popp» og kjøre fine svinger på hardt underlag. Spennet vil også være positivt for fraspark og avhengig av hvor mye spenn det er lagt inn, så vil det også påvirke hvor stor smørelommen på en fjellski blir. Rocker har også ført til at man får en større kontaktflate i større fart og skiene er på kant, noe som betyr at vi kan lage bredere ski som fortsatt oppfører seg like godt på hardt underlag som bare smalere ski gjorde før. Illustrasjonene under viser deg forskjellige utforminger av rockerformen.

Rocker har mange navn. Ulike skiprodusenter omtaler etterhvert rocker veldig ulikt. Andre navn og begrep som brukes er eksempelvis early rise, og reversed camber. Begrepene kan være forvirrende, og det kan være vanskelig å skille dette fra hverandre. Prinsippet er generelt sett det samme. I noen tilfeller brukes begrepet reversed camber om ski med rocker i hele skiens lengde. Det vil da si at skien ikke har et vanlig/tradisjonelt spenn i midtskien, men har oppoverbøy hele veien, litt som en banan med tuppene opp.

Tip rocker – rocker i framtuppen:

 

Rocker i framtupp er nok det som er aller mest utbredt å bruke. De fleste carvingski, toppturski og etterhvert ganske mange fjellski har dette. Det begynner å bli mer vanlig på alpine racingski og forekommer også i langrenn. Med en litt løftet framtupp blir skiene lettere å håndtere i lavere hastigheter og det er lettere å sette i gang en sving. Det vil også hindre at framtuppen hekter i snøen. Når skiene kommer opp i fart og kantene får full kontakt med underlaget, så vil skien ligge rent på skjær. Litt spenn i resten av skien sørger for at skiene blir retningsstabile og responsive.

Tip Rocker fordeler:

  • Forbedret flyt i myk eller variabel snø (sol og vindskare, hakkete snø, etc.)
  • Enklere svinginitiering
  • Bedre evne til å holde seg i en sentrert og balansert holdning som hjelper deg med å pløye gjennom snø
  • Gjør at en lengre ski kan manøvrere mer som en kortere ski
  • Sparer beina for krefter i dypere snø
  • Lagre beina i dypere snø
  • Gjør at bauting i snø og topptur blir lettere

Tip Rocker Ulemper:

  • For my tip rocker kan gjøre at tuppen av skien blir utsatt for vibrasjon og bevegelse under kjøring
  • Skiene sporer ikke like godt på hardt underlag

Tail rocker – rocker i baktuppen (halen):

 

I motsetning til tip rocker, er hale rocker betegnet av at baktuppen (halen) på skien er løftet, og løftet starter gjerne nærmere bindingen. Dette reduserer også den effektive kanten, og øker lengden på den delen av baktuppen som ikke kommer i kontakt med snøen. Denne konstruktsjonen gjør at ski føles mykere og blir lette å skrense ut.

Tail Rocker Fordeler:

  • Bra for «surfing» av skien
  • Tillater enkel svingning/skrensing
  • Baktuppen slipper lett taket i myk eller dyp snø

Tail Rocker Ulemper:

  • Redusert sporingsstabilitet i lange svinger ( holder ikke nødvendigvis kanten gjennom hele svingen)
  • Mindre ryggrad og energi når du svinger
  • Tap av stabilitet og kantgrep på hard snø

Tip og tail rocker – rocker i tuppen og i halen:

 

Når ski lages med rocker både i framtuppen og i baktuppen får man gjerne bedre flyt når man kjører på ski og skiene vil føles veldig svingvillige. En slik skikonstruksjon flyter bedre i løsere snø og det man trenger ikke å jobbe så hardt for å få skituppene opp fra snøen. Skiene vil fortsatt føles trygge og ha godt kantgrep så lenge man bevarer litt spenn under midten av skien, og spennet vil sørge for respons. Det som gjerne er ulempen, spesielt om det er mye rocker i tuppene, er at skiene blir mindre stabile i fart og vil være mindre retningsstabile jo mer rocker man har i skien.

Full rocker – rocker i hele skien ( m/reversed camber):

Ski med rocker i hele skien, fra tupp til tupp, vil se litt ut som en banan. De vil ha minimalt eller ingen spenn, avhengig av hvordan skiprodusenten omtaler bruk av rocker. Generelt brukes begrepet full rocker når man prater om ski de skiene som gjerne også omtales med reversed camber, altså uten noe spenn i det hele tatt. Slike ski vil fungere godt i løse forhold og flyter særs godt. De er meget lett å svinge og går lett på kant, noe som kan være en fordel om man lager en veldig bred ski for pudder. Ski med full rocker oppleves derimot som vanskelig å kjøre i hardere forhold, dette er fordi man uten spenn får mindre kraft på kantene. Full rocker-ski er stort sett laget for dyp snø og løse forhold og er ikke egnet for som en allroundski.

 

TAPER /ˈteɪpə/ – uttales «téiper»

Taper er en annen konstruksjon som er blitt mer og mer vanlig i ski. En taperkonsktruksjon vil si at den bredeste delen av tuppen, som tradisjonelt sett har vært langt framme, trekkes mer inn mot senter av skien (lengre bak på skien). Hvor mye volum tuppen har, og hvor langt taperen flyttes bakover mot senter kan variere.

Fordi en ski med Rocker generelt sett har en forkortet effektiv kant, bygges gjerne skiene på taper i tupp og tail for å gi en motvirkende effekt. Når man har en kortere effektiv kant flytter man derfor det bredeste punktet på tuppen bakover, og med det flytter man også hvor kanten og skien starter en sving i snøen siden dette punktet ikke kan være helt framme på en høy Rocker tupp. Tpaer motvirker også hekting av tuppene i dyp snø.

Taper var mest vanlig- og ble introdusert i frikjøringsski. Når brukes det på ganske mange ski, og vi i Åsnes har valgt å bruke det i mange av de skiene vil ønsker at skal være allsidige og svingvillige. Vi har gjennom testing og utvikling kommet fram til en Nordisk rocker og taperkonstruksjon som gjør at skiene opprettholder stabilitet i retning og fart, samtidig som vi får fordelene ved å bruke disse formene. For mye taper og rocker, vil gjøre ski både mindre retningsstabile og mindre stabile i fart. Som oftest finner man ikke taper i skiene med mindre skiene også har rocker.

De mest åpenbare fordelene med taper:

  • Minimerer at tuppene hekter i snøen. Dette er essensielt i råtten og myk snø, og i varierende snøforhold.
  • Taper gjør at det er lett å skrense, tverre og surfe skien sidelengs i snøen. g
  • Kan gjøre tuppene lettere, slik at man får en mer leken og lettsvingt ski. En tung tupp vil gjøre en ski litt vanskeligere å håndtere. Ved bruk av taper kan man, enkelt forklart, få en ski til å føles lettere enn de egentlig er. Dette har vært viktig for utviklingen av toppturski og fjellski.
  • På hardt underlag vil taper gjøre det effektive innsvinget kortere. Kortere innsving vil gjøre skien mer svingvillig på hardt føre.