Ekspedisjon Astrup 2018

I sporene til den relativt ukjente norske polarfareren Eivind Astrup, som hadde en lysende, men kort karriere på slutten av 1800-tallet.

# Astrup 2018: 40 dager, 3000 km15 kiter og skiseil og 15 kg sjokolade!

Tekst: Crister Næss v/ Åsnes
Foto: Ekspedisjon Astrup 2018

Historiker Harald Dag Jølle dro i vår sammen med Vegard Ulvang og Ronny Finsås ut på en 3000 kilometer lang skitur. Målet var å finne ut hvorfor den norske polarfareren Eivind Astrup røk uklar med amerikaneren Robert Peary på 1890-tallet.

Harald Dag Jølle og følget dro nordover grønlandsisen. Med segl og ski. Det går fort. Pulkene hoppet og spratt bak dem på den harde snøen. Kilometerne rant av gårde. De hadde som mål å komme til nordenden av den enorme innlandsisen for å finne en varde, en varde som har betydning for det som skjedde den gangen på 1890-tallet. Det er en lang tur. En fryktelig lang tur. Det svir i låra, og man blir stiv i ryggen – og de spør seg selv om det var så lurt å legge ut på denne ferden.

Fjordisen ligger tjukk innover Bowdoinsfjorden. Ti polarhunder løper tappert og taktfast framfor sleden til Harald Dag Jølle. Ekspedisjonsfølget er på vei inn til stedet Eivind Astrup hadde den trøblete overvintringen fra 1893–94, da han for andre gang var med Peary på ekspedisjon til Grønland.

Foto: Ekspedisjon Astrup 2018

Jølle og følget startet ekspedisjonen med en uke i Qaanaaq, på det nordligste hjørnet av Vest-Grønland. Ingen andre steder i verden har mennesket klort seg frast til høyere breddegrader enn her, hvor de såkalte «polareskimoene» bor. Og det var disse menneskene Eivind Astrup skrev om med stor kjærlighet i boka Blant nordpolens naboer fra 1895. Han reiste på den tiden inn og ut disse fjordene sammen med inuittene, observerte hvordan de levde og hvordan de overlevde. Han skrev om skikker og mytefortellinger. Han lagde til og med en ordliste med ord han plukket opp fra språket deres. Før Astrup publiserte denne boken, hadde omverden veldig liten kunnskap om dette folket og kulturen deres.

Målet for ekspedisjonen var å komme til stedet der Peary og Astrup plantet det amerikanske flagget for 126 år siden – stedet som har blitt et sted i polarhistorien. Navy Cliff har knapt vært besøkt siden Peary og Astrups ferd nordover. Ingen har tatt den lange veien over land siden den danske grønlandsforskeren Peter Freuche stod ved varden i 1912.

Ekspedisjonen var en suksess. Harald Dag Jølle og følget kom seg fram til Navy Cliff, og er antakeligvis de første som har tatt veien dit over land siden 1912.

Historien om vår glemte polfarer, Eivind Astrup, har fenget interessen til Stein P. Aasheim, og han er fortsatt opptatt av hva som skjedde på Grønland for mange år siden. Sammen med Harald Dag Jølle og Vegard Ulvang skal de nå lage en dokumentarfilm om det kortet livet til den unge Astrup.

Utsikten fra Navy Cliff. Foto: Ekspedisjon Astrup 2018
Åsnes ski ved varden på Navy Cliff. Foto: Ekspedisjon Astrup 2018
Foto: Ekspedisjon Astrup 2018

 

Eivind Astrup:

I tiårene rundt 1900 skapte kombinasjonen ung alder, utforskertrangt og uoppdaget land flere norske polarhelter. Eivind Astrup var blant dem.
Eivind Astrup (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 ved Hjerkinn) var en norsk oppdagelsesreisende og forfatter. Astrup var sønn av en forretningsmann og vokste opp i Kristiania. Som 19-åring reiste han til Amerika for å besøke sin bror. Tilfeldighetene skulle ha det til at han der oppdaget at Robert Peary søkte folk til en ekspedisjon til Nord-Grønland. Astrup hadde eventyrlyst og var som nordmenn flest skidyktig, så han fikk plass på ekspedisjonen som i 1891-1892 overvintret langt nord på vestkysten av Grønland – det området som i ettertid ble kalt Thule. På denne ekspedisjonen deltok også doktoren Frederick Cook. Han som fra 1909 kranglet med Peary om hvem av de to, om noen, som hadde kommet først til Nordpolen.

Peary valgte ut Astrup som følgesvenn til den lange ferden nordover innlandsisen. En ferd som skulle ta to måneder med hundespann, ski og truger. De kom den 4.juli 1892 fram til en klippe som stupte ned mot sjøen. Den klippen kalte de for Navy Cliff etter marineoffiseren Pearys arbeidsgiver. Bukten de kunne se mot nord, kalte de for Independence Bay til ære for den amerikanske selvstendighetsdagen. En måned senere, etter totalt 97 dager på tur, kom de tilbake til overvintringsbasen på Nordvest-Grønland. Ferden de hadde tilbakelagt var på omtrent 2000 kilometer. En spektakulær bragd. Over tre ganger så lang som Fridtjof Nansens mye omtalte kryssing av Grønland tre år tidligere. De hadde revolusjonert framkomstteknikk i polarstrøk, og satt en ny standard for hvor langt det var mulig å dra uten etterforsyninger. Astrup hadde som førstemann kombinert hundeslede og skigåing. Men mest oppsiktsvekkende av alt; de kunne fortelle verden at grønlandsisen hadde en ende langt der oppe i nord.

Astrup deltok i to av Robert Pearys ekspedisjoner til Grønland. På den første var han med Peary og kartla Nord-Grønland, på den andre kartla han Melville Bay på nordvestkysten av Grønland.

I sin tid fikk Astrup en oppmerksomhet i Norge på linje med den som ellers bare ble gitt Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Han ble tildelt St. Olavs Orden i en alder av 21 år, som den yngste som noensinne har fått denne utmerkelsen.

 Du kan lese mer om ekspedisjonen her: ASTRUP 2018

Ekspedisjon Astrup 2018 ble nominert til UTE-magasinets «Årets Eventyrer» pris i 2018.