«Hvor skal vi dra? Andorra? Verbier? – Planen var vel egentlig Andorra?»

Joda, det var planen. Men når 5 studenter skal på tur må det planlegges ut fra skoleruta.
Med mye praksis og obligatorisk arbeid på skolen i mars, lot det seg ikke gjøre å dra til Andorra.
Andorra er nok det mest anurlige valget for mars måned, og som de flittige studentene vi er,
så valgte vi å tilpasse og valget falt på Verbier like over nyttår. På den måten kunne
vi snike inn noen ekstra dagers juleferie.

«Er ikke Verbier sjukt dyrt?»
Jo – det er det ingen tvil om, så valget falt på Verbiers rolige og mye billigere naboby; Nendaz.
Stedet hvor majoriteten av norske frikjørere har hatt sesongen i alpene de siste årene.

Klimaflyktninger
Dagene talte og det nærmet seg. En knusktørr jul med tilnærmet null snø her hjemme
bidro godt til å øke forventningene. Værmeldingen viste tegn til sol så lenge varselet rakk,
med et lite tegn til snødryss på slutten. Dette sammen med kropper som gjennom jula
hadde bygget opp et godt energioverskudd, førte til at turen ned gikk raskt, og
magefølelsen var god idet vi landet i Geneve. SAS hadde imidlertid bestemt seg for å la
ski-bagene til tre av oss bli igjen i bergen, for så å gi dem en rundtur om Amsterdam og
København før de ankom litt utpå dag fire…

To timer med kortspill, kaffe og tørre vitser om SAS, bagasje, og dette sveitsiske togselskapets litt tungvinte navn, SBB CFF FFS gikk fort
før vi gikk av i Sion og ble kjørt opp til Nendaz av vår Air BnB-vert. Dagene gikk deretter fort.

Gønnerønn
De første fire dagene bød på nokså hard snø, men føret var fint i
høyden – ypperlig for å utforske ett av verdens største sammenkoblede skianlegg
4Vallees, stedet som også huser frikjøringens aller største konkurranse, nemlig Verbier
Extreme, som kjøres ned stupbratte Bec des Rosses.
Hver og en av oss fikk testet høydeskrekken, fransken, evnen til ferdsel i bratt terreng, evnen til å varme opp frosne tær, og ikke minst
evnen til å takle høyde.
Særlig tre områder peker seg ut i Verbiers fire daler: Baksiden av Mt. Fort på 3330 moh, Mt. Gele med utallige renner i ikke alt for bratt terreng, og den fem minutters lange gåturen «Stairway» som leder inn til uant lykke og lange nedkjøringer i
god snø.
En annen type skikjøring som har fått sitt inntog i norske skisentre de siste årene
er det mye omtalte «Gunnerunnet», eller «Gønnerønn» som det er fornorsket til. Altså en
type skikjøring der man syr sammen en rekke ulike hopp, klipper, kuler og daler til et
intensivt syrekjør. Man kjører gjerne i tog, så tett inntil hverandre att man kan høre om han
bak deg landa litt tungt etter den backflippen. Ypperlig på dager hvor føret ikke er topp
eller etter et snøfall når det meste er oppkjørt. Så det ble de mye av de første dagene.

Pulverschnee, bratt og trygg kjøring
Dag fem, dagen som gjorde at turen gikk fra bra til veeeldig bra. Dagen det snødde
mellom 20 til 50 cm i fjellet, og vinden var like fraværende som skiene til tre av oss hadde
vært de foregående dagene. Det er vanskelig å beskrive gleden av å vokne dagen etter,
se snøen som har lagt seg, og ikke minst blå himmel.
En annen litt uventa fraværendef aktor var heiskø. Vi stod mindre i kø de neste dagene enn tida vår legendarisk trege
kaffetrakter brukte på å brygge morrakaffen…

Vi kjørte bratte renner som «Bananen»,«Rock ´n roll» og fine fjellsider i svetisere ville kalt «Pülverschnee».
Uansett hvor langt vi så og hvor vid utsikten var så vi knapt et eneste tegn på skred, og tegnene var heller ikke
tilstede på nært hold. Etter gode vurderinger var det fint mulig å ferdes i brattere terreng
enn vi har tilgang til fra heisen i Norge, og det som var målet med turen ble utført.

Vi ønsket oss mengde, bratt kjøring, god snø, noen backflips (det ble mange), og
opplevelsen av å spise Raclette. Om du velger å gjøre sistnevnte har vi bare ett råd til dere som tenker det
samme: Ikke gå for det absolutt billigste alternativet, sjeldent har vi klødd oss flere ganger i
hodet under et restaurantbesøk.

Et annet råd vi lett kan gi er at om du ønsker å kjøre mye ski i Sveits, bo billig og oppleve
alt hva området har å by på av legendarisk frikjøring: Dra til Nendaz. Stedet er rolig og fint,
ikke for dyrt, og lokalbefolkningen er selv svært ivrige på ski, noe du også kommer til å
være de dagene du oppholder deg der.