• English version

Hardangervidda en måned

Anders Aaseby (22) og Erlend Nordrum (24) oppholdt seg en måned på Hardangervidda fra 18. desember 2012. Gutta ønsket å teste egen grenser, samt lære mer om vinterfjellet. Erlend og Anders gjorde det med Åsnes utstyr som klær, telt og ski/staver. Du kan lese mer om deres opplevelser i reisebrevet deres.

Turen gikk til Nord-Europas største høyfjellsplatå; Hardangervidda, og turdeltakerne var Anders Aaseby og Erlend Nordrum. I tillegg hadde vi selskap noen dager i romjulen av vår gode venn Kim Simonsen, som trener opp mot ’’Svalbard på langs’’. Vi holdt oss i hovedsak innenfor Øvre Numedal fjellstyre sine grenser, men Erlend avsluttet turen med å gå til Rjukan. Målet med turen var å erfare mest mulig av de utfordringer vinteren har å by på. Allerede fra det øyeblikket vi spente på oss pulken og skulle sette i marsj fra Ustaoset skjønte vi at det målet skulle vi nå. En meter løssnø og til sammen 200 kg med utstyr gjorde stigningen opp til vidda til en enorm utfordring. Da vi til slutt kom oss opp opplevde vi alt fra kalde marsjer med is i barten til mildere netter under åpen stjernehimmel og hele dager værfast i teltet i full storm.

Det ble som planlagt eksperimentert litt med forskjellige bivuakker, som for eksempel snøhuler, iglo og improvisert nødbiuvak. Det var Erlend som sto for bygging av igloen, og han synes den gav utmerket ly når alle hull var tettet. I tillegg oppleves den både luftig og romslig, i motsetning til en snøhule som gjerne kan være litt ”tett”. Eneste åpenbare ulempe med iglo er at det fort kan ta en del tid å bygge en, og at det krever litt spesielle snøforhold. Det var ikke før ganske langt ut i oppholdet at snøen gjorde det mulig å lage gode byggeklosser til igloen.

Nødbiuvaken var en enklest mulig ’’grav deg ned i tide’’-løsning. Den besto av en gravd grøft, der tanken var å ligge kun iført undertøy, skallbekledning og fjellduk. Altså grunnutrustning for enhver tur. Forutsigbart nok ble dette en kjølig opplevelse, men det ga også nyttige erfaringer, som for eksempel nytten av et liggeunderlag blant nødutstyret.

Før turen hadde vi ambisjoner om å få til noe jakt, og et par dager før avreise fikk vi tillatelse til å jakte rev. Vi fikk noen fine dager etter Mikkel, men han var for lur og slapp unna hver gang. Det var i det hele tatt dårlig med liv å se i fjellet under hele oppholdet. Noen ytterst få ryper, to harer og to ravner var alt vi så av dyreliv. Andre folk var det også velsignet lite av. Vi møtte folk kun to ganger, og observerte et par hundekjørere på lang avstand.

Som nevnt var formålet med turen å gjøre erfaringer, og i etterkant sitter vi igjen beriket med nyttig, selververvet informasjon. Vi er nå i bedre stand til å effektivt planlegge korte og lengre turer med ski og pulk. Det er nemlig en del som trengs læres på denne måten, spesielt gjelder det å finne ut hva som fungerer best for en selv av rutiner og utstyr. Det var i det hele tatt mye å lære av forberedelsesfasen til turen også. Som spesielle forberedelser kan det trekkes frem at vi brukte noe tid på å idemyldre om forskjellige aktiviteter, både i forhold til hva vi ønsket å erfare, og ikke minst i forhold til aktivisering av oss selv når hverdagen begynte å oppleves ensformig. I planleggingsfasen brukte vi naturlig nok masse erfaring fra egne tidligere turer, men utallige spaltemeter i blader, bøker og på nett er også grundig lest for flere innspill. Vi snakket også mye sammen om valg av essensielt utstyr, og ikke minst mat.

På et tidspunkt, omkring halvveis ut i planleggingsfasen kom vi i kontakt med Åsnes, og fikk i stand en såkalt ambassadøravtale. Dette var en spennende og nyttig erfaring på flere måter, både i forhold til planlegging av utrustning, men også fordi det økte vår fokus på styrker og svakheter ved utstyret underveis. Åsnes ønsket jo naturligvis tilbakemeldinger på produktene de sendte med oss. Uten å gå for grundig inn på det her må det nevnes at vi i det store og hele var svært fornøyde med utstyrspakka. Særlig lot vi oss imponere av skallbekledningen; jakke, bukse og lue i serien ”Topp”. Det spesielle med serien er at den er laget med silikonert bomull, istedenfor Gore-tex eller liknende membran som er så vanlig nå for tiden. Plaggene opplevdes 100% vindtette, med vanvittig god pusteevne og slitestyrke! Etter endt tur var vi begge skjønt enige om at Topp-dressen er en utrolig god løsning for reine vinterturer. Expeditionteltet vi lånte med oss var et annet produkt som imponerte stort. Romslighet, enkelt oppsett og veldig god vindstabilitet er treffende adjektiver i denne sammenheng.

Totalt sett sitter vi igjen med utelukkende gode følelser for turen vi gjennomførte. Vi fikk kjenne på kroppen alle slags forhold fjellet har å by på i årets mørkeste tid. Opplevelsene var mange, samt at vi hadde full måloppnåelse: Vi har erfart, mestret og opplevd både planleggingsfasen og selve vinterfjellet!

Dersom du tenker på å utforske det samme terrenget er det veldig mye lett tilgjengelig informasjon på nett om Hardangervidda generelt og på hjemmesiden til Øvre Numedal fjellstyre: www.numedal.net/fjellstyre, kan du lese om området vi oppholdt oss aller mest.

Turhilsen fra Anders og Erlend

Åsnes utstyr brukt på turen • Spidsbergen karbon/kevlar skistav • Nansen fjellski m/BC binding • Åsnes Expedition 4 telt • Topp Jacket unisex (EPIC bomull) • Topp pant Unisex (EPIC bomull) • Topp Wind Hat • Åsnes gaiter • Åsnes wind mitten • Diverse mellomlag og undertøy